Exodus 20
1 And God speaks all these words, saying,
Då tala Gud alle desse ordi, og sagde:
2 “I [am] your God YHWH, who has brought you out of the land of Egypt, out of a house of servants.
«Eg er Herren, din Gud, som henta deg ut or Egyptarlandet, or slavehuset.
3 You have no other Gods before Me.
Du skal ikkje hava nokon annan gud attåt meg!
4 You do not make a carved image for yourself, or any likeness which [is] in the heavens above, or which [is] in the earth beneath, or which [is] in the waters under the earth.
Du skal ikkje gjera deg noko gudebilæte, eller nokor likning av det som er uppi himmelen, eller det som er nedpå jordi, eller det som er i vatnet, nedunder jordi!
5 You do not bow yourself to them, nor serve them: for I, your God YHWH, [am] a zealous God, charging iniquity of fathers on sons, on a third and on a fourth [generation] of those hating Me,
Du skal ikkje beda til deim, og ikkje skal du tena deim! For eg, Herren, din Gud, er ein streng Gud, som hemnar broti åt federne på borni og barneborni og barnebarns-borni åt deim som hatar meg,
6 and doing kindness to thousands, of those loving Me and keeping My commands.
men gjer vel imot tusund etter tusund av deim som elskar meg og held bodi mine.
7 You do not take up the Name of your God YHWH for a vain thing, for YHWH does not acquit him who takes up His Name for a vain thing.
Du skal ikkje nemna namnet åt Herren, din Gud, utan age! For Herren held ikkje den uskuldig som brukar namnet hans vyrdlaust.
8 Remember the Sabbath day to sanctify it;
Kom i hug at du held kviledagen heilag!
9 six days you labor and have done all your work,
Seks dagar må du arbeida og gjera alt det du skal.
10 and the seventh day [is] a Sabbath to your God YHWH; you do not do any work, you, and your son, and your daughter, your manservant, and your handmaid, and your livestock, and your sojourner who is within your gates—
Men den sjuande dagen skal vera ein kviledag vigd åt Herren, din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di eller drengen din eller tenestgjenta di eller feet ditt eller den framande som held seg innan portarne dine!
11 for [in] six days YHWH has made the heavens and the earth, the sea, and all that [is] in them, and rests in the seventh day; therefore YHWH has blessed the Sabbath day and sanctifies it.
For i seks dagar skapte Herren himmelen og jordi og havet og alt som i deim er; men den sjuande dagen kvilde han; difor velsigna Herren kviledagen, og lyste honom heilag.
12 Honor your father and your mother, so that your days are prolonged on the ground which your God YHWH is giving to you.
Æra far din og mor di, so du fær liva lenge i det landet som Herren, din Gud, gjev deg!
13 You do not murder.
Du skal ikkje drepa!
14 You do not commit adultery.
Du skal ikkje vera utru mot maken din!
15 You do not steal.
Du skal ikkje stela!
16 You do not answer [with] a false testimony against your neighbor.
Du skal ikkje vitna rangt imot grannen din!
17 You do not desire the house of your neighbor, you do not desire the wife of your neighbor, or his manservant, or his handmaid, or his ox, or his donkey, or anything which [is] your neighbor’s.”
Du skal ikkje trå etter huset åt grannen din! Du skal ikkje trå etter kona åt grannen din, eller drengen eller tenestgjenta eller uksen eller asnet hans, eller noko anna som høyrer grannen din til».
18 And all the people are seeing the voices, and the flames, and the sound of the horn, and the mountain smoking; and the people see, and move, and stand far off,
Og heile folket såg og høyrde toreslagi og eldingarne og lurljoden og røyken av fjellet; og då dei gådde det, skalv dei, og heldt seg langt undan.
19 and say to Moses, “Speak with us, and we hear, and do not let God speak with us, lest we die.”
Og dei sagde til Moses: «Tala du med oss, so skal me høyra, men lat ikkje Gud tala med oss; for då døyr me!»
20 And Moses says to the people, “Do not fear, for God has come to try you, and in order that His fear may be before your faces—that you do not sin.”
Då sagde Moses til folket: «Ver ikkje rædde! Gud vil røyna dykk; difor er det han kjem - og at agen for honom skal bu i hjarto dykkar, so de ikkje syndar.»
21 And the people stand far off, and Moses has drawn near to the thick darkness where God [is].
Men folket vart standande langt burte, medan Moses gjekk innåt myrkeskodda, der Gud var.
22 And YHWH says to Moses, “Thus you say to the sons of Israel: You have seen that I have spoken with you from the heavens;
Og Herren sagde til Moses: «So skal du segja til Israels-folket: «De hev høyrt korleis eg tala til dykk frå himmelen.
23 you do not make gods of silver and gods of gold [to be] with Me—you do not make [any idol] for yourselves.
De skal ikkje gjera dykk nokon gud attåt meg! Gudar av sylv eller gull skal de ikkje gjera dykk!
24 You make an altar of earth for Me, and you have sacrificed on it your burnt-offerings and your peace-offerings, your flock and your herd; in every place where I cause My Name to be remembered I come to you, and have blessed you.
Eit altar av torv skal du gjera meg, og på det skal du ofra brennofferi og takkofferi dine, småfeet og storfeet ditt! Kvar den stad som eg vil hava namnet mitt æra, skal eg koma til deg og velsigna deg.
25 And if you make an altar of stones for Me, you do not build them of hewn work; when you have waved your tool over it, then you defile it;
Men gjer du eit steinaltar åt meg, so skal du ikkje byggja det av hoggen stein; for brukar du bitjarn på steinarne, so vanhelgar du deim.
26 neither do you go up by steps on My altar, that your nakedness is not revealed on it.
Heller ikkje skal du stiga upp til altaret mitt etter ei tropp, so du nækjer blygsli di uppyver det.
