Ecclesiastes 10
1 Dead flies cause a perfumer’s perfume To send forth a stink; The precious by reason of wisdom—By reason of honor—a little folly!
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 The heart of the wise [is] at his right hand, And the heart of a fool at his left.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 And also, when he that is a fool Is walking in the way, his heart is lacking, And he has said to everyone, “He [is] a fool.”
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 If the spirit of the ruler goes up against you, do not leave your place, For yielding quiets great sinners.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 There is an evil I have seen under the sun, As ignorance that goes out from the ruler,
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 He has set the fool in many high places, And the rich sits in a low place.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 I have seen servants on horses, And princes walking as servants on the earth.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 Whoever is digging a pit falls into it, And whoever is breaking a hedge, a serpent bites him.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Whoever is removing stones is grieved by them, Whoever is cleaving trees endangered by them.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 If the iron has been blunt, And he has not sharpened the face, Then he increases strength, And wisdom [is] advantageous to make right.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 If the serpent bites without enchantment, Then there is no advantage to a master of the tongue.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 Words of the mouth of the wise [are] gracious, And the lips of a fool swallow him up.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 The beginning of the words of his mouth [is] folly, And the latter end of his mouth [Is] mischievous madness.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 And the fool multiplies words: “Man does not know that which is—And that which is after him, who declares to him?”
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 The labor of the foolish wearies him, In that he has not known to go to the city.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Woe to you, O land, when your king [is] a youth, And your princes eat in the morning.
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Blessed are you, O land, When your king [is] a son of nobles, And your princes eat in due season, For might, and not for drunkenness.
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 By slothfulness is the wall brought low, And by idleness of the hands the house drops.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 For mirth they are making a feast, And wine makes life joyful, And the silver answers with all.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Even in your mind do not revile a king, And in the inner parts of your bed-chamber do not revile the rich: For a bird of the heavens causes the voice to go, And a possessor of wings declares the word.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
