Ecclesiastes 1
1 Words of a preacher, son of David, king in Jerusalem:
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 Vanity of vanities, said the Preacher, vanity of vanities: the whole [is] vanity.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 What advantage [is] to man by all his labor that he labors at under the sun?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 A generation is going, and a generation is coming, and the earth is standing for all time.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 Also, the sun has risen, and the sun has gone in, and to its place panting it is rising there.
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 Going to the south, and turning around to the north, turning around, turning around, the wind is going, and by its circuits the wind has returned.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 All the streams are going to the sea, and the sea is not full; to a place to where the streams are going, there they are turning back to go.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 All these things are wearying; a man is not able to speak, the eye is not satisfied by seeing, nor is the ear filled from hearing.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 What [is] that which has been? It [is] that which is, and what [is] that which has been done? It [is] that which is done, and there is not an entirely new thing under the sun.
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 There is a thing of which [one] says: “See this, it [is] new!” Already it has been in the ages that were before us!
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 There is not a remembrance of former [generations]; and also of the latter that are, there is no remembrance of them with those that are at the last.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 I, a preacher, have been king over Israel in Jerusalem.
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 And I have given my heart to seek and to search out by wisdom concerning all that has been done under the heavens. It [is] a sad travail God has given to the sons of man to be humbled by it.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 I have seen all the works that have been done under the sun, and behold, the whole [is] vanity and distress of spirit!
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 A crooked thing [one] is not able to make straight, and a lacking thing is not able to be numbered.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 I spoke with my heart, saying, “I, behold, have magnified and added wisdom above everyone who has been before me at Jerusalem, and my heart has seen wisdom and knowledge abundantly.
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 And I give my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I have known that even this [is] distress of spirit;
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 for in abundance of wisdom [is] abundance of sadness, and he who adds knowledge adds pain.”
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
