Daniel 11
1 “And I, in the first year of Darius the Mede, my standing [is] for a strengthener, and for a stronghold to him;
Og eg stod og ved hans sida til hjelp og til vern det fyrste styringsåret åt medaren Darius.»
2 and now, I declare to you truth: Behold, yet three kings are standing for Persia, and the fourth becomes far richer than all, and according to his strength by his riches he stirs up the whole, with the kingdom of Javan.
Og no skal eg kunngjera deg det som visst er. Sjå, endå skal tri kongar standa fram i Persia, og den fjorde skal vinna seg større rikdom enn nokon av dei andre, og når han er vorten sterk ved rikdomen sin, skal han bjoda ut alt mot Javanriket.
3 And a mighty king has stood, and he has ruled a great dominion, and has done according to his will;
Sidan skal det standa fram ein veldug konge, og han skal rikja med stor magt og gjera som han vil.
4 and according to his standing is his kingdom broken, and divided to the four winds of the heavens, and not to his posterity, nor according to his dominion that he ruled, for his kingdom is plucked up—and for others apart from these.
Men han skal ikkje for vel vera komen, fyrr riket hans skal rivna og verta sundbytt etter dei fire himmelætterne; og det skal ikkje falla hans ætt til eller verta so megtigt som det var då han rådde; for riket hans skal rivast og falla andre til enn deim.
5 And a king of the south—even of his princes—becomes strong, and prevails against him, and has ruled; a great dominion [is] his dominion.
Og kongen i Sudlandet skal verta veldug, og ein av hovdingarne hans og; ja, denne hovdingen skal verta ein endå veldugare hovding enn han sjølv er, og veldet hans skal verta stort.
6 And at the end of years they join themselves together, and a daughter of the king of the south comes to the king of the north to do upright things; and she does not retain the power of the arm; and he does not stand, nor his arm; and she is given up, she, and those bringing her in, and her child, and he who is strengthening her in [these] times.
Og um nokre år skal dei gjera ei semja seg imillom, og dotter åt Sudlands-kongen skal draga avstad til kongen i Norderlandet og freista å få deim forlikte. Men magti ho vinn, skal ho ikkje eiga lenge, ikkje heller skal han og hans magt verta varande; men ho skal verta gjevi til pris, ho tilliks med deim som let henne draga dit, både far hennar og den mannen som i si tid tok henne til seg.
7 And [one] has stood up from a branch of her roots, [in] his station, and he comes to the bulwark, indeed, he comes into a stronghold of the king of the north, and has worked against them, and has done mightily;
Men av renningar frå hennar rot skal ein stiga upp i hans stad. Han skal fara fram imot heren åt kongen i Norderlandet og brotja inn i festningarne hans og gjera med deim som han vil, og han fær yvermagt.
8 and also their gods, with their princes, with their desirable vessels of silver and gold, he brings in captivity [to] Egypt; and he stands more years than the king of the north.
Gudarne deira og bilæti og dei dyrverdige kjeraldi deira, både sylv og gull, skal han føra til herfang til Egyptarland. Sidan skal han i nokre år lata kongen i Norderlandet vera i fred.
9 And the king of the south has come into the kingdom, and turned back to his own land;
Men han skal trengja inn i riket åt Sudlands-kongen; men han skal venda heim att til landet sitt.
10 and his sons stir themselves up, and have gathered a multitude of great forces, and he has certainly come in, and overflowed, and passed through, and he turns back, and they stir themselves up to his stronghold.
Og sønerne hans skal bu seg til strid og samla velduge herar; og ein av deim skal fara fram og fløyma yver og breida seg ut; og han skal koma att, og striden skal dei føra fram alt til festingi hans.
11 And the king of the south becomes embittered, and has gone forth and fought with him, with the king of the north, and has caused a great multitude to stand, and the multitude has been given into his hand,
Då skal kongen i Sudlandet reisa seg i harm og draga ut og strida mot kongen i Norderlandet, og han skal fylkja ein stor her; men den heren skal verta gjeven i hans hender.
12 and he has carried away the multitude, his heart is high, and he has caused myriads to fall, and he does not become strong.
Når so heren er sprengd, aukar ovmodet hans; men um han so hev felt titusund, fær han då ikkje magti.
13 And the king of the north has turned back, and has caused a multitude to stand, greater than the first, and at the end of the times a second time he certainly comes in with a great force, and with much substance;
Kongen i Norderlandet skal fylkja ein ny her, større enn hin; og um nokre års tid skal han koma med ein stor krigsher og stort træn.
14 and in those times many stand up against the king of the south, and sons of the destroyers of your people lift themselves up to establish the vision—and they have stumbled.
På same tid skal mange reisa seg mot kongen i Sudlandet; og valdsmenner av ditt eige folk skal og reisa seg, so syni skal sanna seg.
15 And the king of the north comes in, and pours out a mound, and has captured fortified cities; and the arms of the south do not stand, nor the people of his choice, indeed, there is no power to stand.
Og kongen i Norderlandet skal fara fram og setja upp vollar og taka ein borgby, og Sudlands-magti skal ikkje kunna standa seg, og det utvalde herfolket hans skal ikkje eiga magt til motstand.
16 And he who is coming to him does according to his will, and there is none standing before him; and he stands in the desirable land, and [it is] wholly in his hand.
Han som fer imot honom, skal fara åt som han vil, og ingen skal kunna standa seg imot honom; han skal setja seg fast i det herlege landet, og øyding skal handi hans valda.
17 And he sets his face to go in with the strength of his whole kingdom, and upright ones with him; and he has worked, and the daughter of women he gives to him, to corrupt her; and she does not stand, nor is for him.
Og han skal etla seg til å koma med heile magti i riket sitt; like vel er han huga på semja, og det skal han og få til. Ei av døtterne sine skal han gjeva honom til kona, til tjon for landet. Men det skal ikkje koma i stand og ikkje verta av.
18 And he turns back his face to the islands, and has captured many; and a prince has caused his reproach of himself to cease; without his reproach he turns [it] back to him.
Etterpå skal han snu seg mot øylandi og taka mange; men ein herførar skal gjera ende på svivyrdingi hans, ja, lata svivyrdingi hans koma yver honom sjølv.
19 And he turns back his face to the strongholds of his land, and has stumbled and fallen, and is not found.
Då skal han snu seg mot borgerne i sitt eige land; men han skal snåva og falla og sidan ikkje verta funnen att meir.
20 And stood up on his station has [one] causing an exactor to pass over the honor of the kingdom, and in a few days he is destroyed, and not in anger, nor in battle.
Og i hans stad skal det standa fram ein annan, og han skal lata ein skattefut fara gjenom riksens prydnad, men um nokre dagar skal han verta tynt, men ikkje i vreide, ei heller i krig.
21 And a despicable one has stood up on his station, and they have not given to him the splendor of the kingdom, and he has come in quietly, and has strengthened the kingdom by flatteries.
Og i hans stad skal det standa fram ein stakar, som det ikkje var etla kongedøme åt; uventande skal han koma og eigna til seg riket med meinråder.
22 And the arms of the flood are overflowed from before him, and are broken; and also the leader of the covenant.
Og yverfløymde herar skal skolast burt framfyre honom og krasast, og sambandsfyrsten sameleis.
23 And after they join themselves to him, he works deceit, and has increased, and has been strong by a few of the nation.
Frå den stund dei gjer samband med honom, skal han fara med svik. Og han skal fara fram og få yvermagti med lite folk.
24 Peaceably even into the fertile places of the province He comes, and he has done that which his fathers did not, nor his fathers’ fathers; prey, and spoil, and substance, he scatters to them, and against fortifications he devises his plans, even for a time.
Uventande skal han koma inn i dei grøderikaste bygder av landet og gjera ting som korkje far hans eller forfederne hans hev gjort; herfang og rov og gods skal han strå ut til folket sitt; og mot borgerne skal han hava rådgjerder fyre, til ei viss tid.
25 And he stirs up his power and his heart against the king of the south with a great force, and the king of the south stirs himself up to battle with a very great and mighty force, and does not stand, for they devise plans against him,
All si magt og alt sitt mod skal han bruka mot Sudlands-kongen og koma med ein stor her; men Sudlands-kongen skal og bu seg til strid med ein ovleg stor og mannsterk her; like vel skal han ikkje kunna standa seg, for det vert lagt meinråder mot honom.
26 and those eating his portion of food destroy him, and his force overflows, and many wounded have fallen.
Dei som er i bordsamlag med honom, skal fella honom. Og heren hans skal fløyma utyver, og mange skal verta slegne og falla.
27 And both of the kings’ hearts [are] to do evil, and at one table they speak lies, and it does not prosper, for yet the end [is] at a time appointed.
Båe kongarne skal vera meinte på vondt; der dei sit ved same bord, skal dei tala lygn; men det skal ingen framgang hava; for endå dryger det med enden, til den fastsette tidi kjem.
28 And he turns back [to] his land with great substance, and his heart [is] against the holy covenant, and he has worked, and turned back to his land.
Han skal venda heim att til landet sitt med stort herfang, og han skal leggja upp råder mot det heilage sambandet; og når han hev fullført deim, skal han snu heim att til landet sitt.
29 At the appointed time he turns back, and has come against the south, and it is not as the former, and as the latter.
Til fastsett tid skal han fara imot Sudlandet; men det skal ikkje ganga denne gongen som det gjekk gongen fyrr.
30 And ships of Chittim have come in against him, and he has been pained, and has turned back, and has been insolent toward the holy covenant, and has worked, and turned back, and he understands concerning those forsaking the holy covenant.
For skip frå Kittim skal koma imot honom, og modet skal han missa. Då skal han snu um og venda vreiden sin mot det heilage sambandet og sleppa sinnet sitt laust. Og når han er heimkomen, skal han merka seg deim som vender seg ifrå det heilage sambandet.
31 And strong ones stand up out of him, and have defiled the sanctuary, the stronghold, and have turned aside the continual [sacrifice], and appointed the desolating abomination.
Og herar som han sender ut, skal koma og skamfara heilagdomsborgi og taka burt det daglege offeret, og den øydande styggedomen skal dei setja upp.
32 And those acting wickedly [against] the covenant, he defiles by flatteries; and the people knowing their God are strong, and have worked.
Og deim som hev krenkt sambandet, skal han med håle ord få gjort heilt ut til heidningar; men dei av folket som kjenner sin Gud, skal standa støduge og halda ut.
33 And the teachers of the people give understanding to many; and they have stumbled by sword, and by flame, by captivity, and by spoil—days.
Og dei vituge millom folket skal læra mange; men ei tid skal dei verta heimsøkte med sverd og bål, med fangekår og herjing.
34 And in their stumbling, they are helped—a little help, and joined to them have been many with flatteries.
Like vel skal dei i si heimsøkjing få ei liti hjelp, og mange skal då fylkja seg til flokken deira på skrymt.
35 And some of the teachers stumble for refining by them, and for purifying, and for making white—until the end of the time, for [it is] yet for a time appointed.
Heimsøkjingi skal råma sume av dei vituge, so det kann verta ei skiring millom deim, so dei vert reinsa og tvegne til endetidi; for endå drygjer det med den til den fastsette tidi kjem.
36 And the king has done according to his will, and exalts himself, and magnifies himself against every god, and he speaks wonderful things against the God of gods, and has prospered until the indignation has been completed, for that which is determined has been done.
Og kongen skal fara åt som han vil, hevja og briska seg mot alt som Gud er; ja, mot Gud yver gudarne skal han tala utruleg kaute ord. Og alt skal lukkast honom vel, til dess vreidetidi er ute, då det hev hendt som er urikkeleg avgjort.
37 And to the God of his fathers he does not attend, nor to the desire of women, indeed, he does not attend to any god, for he magnifies himself against all.
På fedregudarne sine skal han ikkje agta, ikkje heller skal han agta grumguden åt kvinnorne, ikkje heller på nokon annan gud; men han skal ovmoda seg imot deim alle.
38 And to the god of strongholds, on his station, he gives honor; indeed, to a god whom his fathers did not know he gives honor, with gold, and with silver, and with precious stone, and with desirable things.
Men borgguden skal han æra i staden; ein gud som federne hans ikkje hev kjent, skal han heidra med gull og sylv og dyrverdige steinar og andre kostnadting.
39 And he has dealt in the fortresses of the strongholds with a strange god whom he has acknowledged; he multiplies honor, and has caused them to rule over many, and the ground he apportions at a price.
Og mot sterke borger skal han med ein framand guds hjelp gjera som han lyster; deim som kannar denne guden, skal han syna stor æra; han skal setja deim til å råda yver mange, og han skal skifta ut jord åt deim til løn.
40 And at the time of the end, a king of the south pushes himself forward with him, and a king of the north storms against him, with chariot, and with horsemen, and with many ships; and he has come into the lands, and has overflowed, and passed over,
Men i endetidi skal kongen i Sudlandet til å stangast med honom; og kongen i Norderlandet skal storma fram mot honom med vogner og hestfolk og mange skip og falla inn i landi og fløyma yver og breida seg ut.
41 and has come into the desirable land, and many stumble, and these escape from his hand: Edom, and Moab, and the chief of the sons of Ammon.
Han skal og draga inn i det herlege landet, og mange andre land skal verta heimsøkte; men desse skal koma seg undan henderne hans: Edom og Moab og storluten av ammonitarne.
42 And he sends forth his hand on the lands, and the land of Egypt is not for an escape;
Ja, han skal retta handi ut mot framande land, og Egyptarland skal sleppa undan.
43 and he has ruled over treasures of gold and of silver, and over all the desirable things of Egypt, and Lubim and Cushim [are] at his steps.
Han skal eigna til seg skattar av gull og sylv og alle slag kostnadting i Egyptarlandet; og libyarar og ætiopar skal fylgja i hans far.
44 And reports trouble him out of the east and out of the north, and he has gone forth in great fury to destroy, and to devote many to destruction;
Då skal han frå aust og nord høyra tidender som støkkjer honom; og han skal draga ut i stor vreide til å øyda og tyna mange.
45 and he plants the tents of his palace between the seas and the holy desirable mountain, and has come to his end, and there is no helper to him.”
Og slottstjeldi sine skal han setja upp millom havet og det herlege heilagdoms-fjellet. Men so ber det til enden med honom, og ingen skal hjelpa honom.
