< Acts 1 >

1 The former account, indeed, I made concerning all things, O Theophilus, that Jesus began both to do and to teach,
Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,
2 until the day in which, having given command through the Holy Spirit to the apostles whom He chose out, He was taken up,
inntil den dag da han blev optatt, efterat han ved den Hellige Ånd hadde gitt sine bud til de apostler som han hadde utvalgt sig,
3 to whom He also presented Himself alive after His suffering, in many certain proofs, being seen by them through forty days, and speaking the things concerning the Kingdom of God.
dem som han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike.
4 And being assembled together with them, He commanded them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, “Which you heard from Me;
Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig;
5 because John, indeed, immersed in water, but you will be immersed in the Holy Spirit not many days after these.”
for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter.
6 They, therefore, indeed, having come together, were questioning Him, saying, “Lord, do You at this time restore the kingdom to Israel?”
Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?
7 And He said to them, “It is not yours to know times or seasons that the Father appointed in His own authority;
Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt;
8 but you will receive power at the coming of the Holy Spirit on you, and you will be witnesses for Me both in Jerusalem, and in all Judea and Samaria, and to the end of the earth.”
men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
9 And having said these things—they beholding—He was taken up, and a cloud received Him up from their sight;
Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine.
10 and as they were looking steadfastly to the sky in His going on, then, behold, two men stood by them in white clothing,
Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær,
11 who also said, “Men, Galileans, why do you stand gazing into the sky? This Jesus who was received up from you into Heaven, will so come in what manner you saw Him going on to Heaven.”
og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.
12 Then they returned to Jerusalem from [that] called the Mount of Olives, that is near Jerusalem, a Sabbath’s journey;
Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13 and when they came in, they went up into the upper room, where were abiding both Peter, and James, and John, and Andrew, Philip, and Thomas, Bartholomew, and Matthew, James, of Alphaeus, and Simon the Zealot, and Judas, of James;
Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn;
14 these were all continuing with one accord in prayer and supplication, with women, and Mary the mother of Jesus, and with His brothers.
alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
15 And in these days, Peter having risen up in the midst of the disciples, said (also the multitude of the names at the same place was, as it were, one hundred and twenty),
Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve og han sa:
16 “Men, brothers, it was necessary [for] this Writing to be fulfilled that the Holy Spirit spoke beforehand through the mouth of David, concerning Judas, who became guide to those who took Jesus,
Brødre! Det skriftord måtte opfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som blev veiviser for dem som grep Jesus;
17 because he was numbered among us, and received the share in this ministry.
han var jo regnet blandt oss og fikk del i denne tjeneste.
18 (This one, indeed, then, purchased a field out of the reward of unrighteousness, and falling headlong, burst apart in the midst, and all his bowels gushed forth,
Han kjøpte sig nu en aker for lønnen for sin ugjerning, og han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut,
19 and it became known to all those dwelling in Jerusalem, insomuch that this place is called, in their proper dialect, Aceldama, that is, Field of Blood.)
og det blev vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem, så at hin aker på deres eget mål fikk navnet Hakeldama, det er blodaker.
20 For it has been written in [the] Scroll of Psalms: Let his lodging-place become desolate, and let no one be dwelling in it, and let another take his oversight.
For det er skrevet i Salmenes bok: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og: La en annen få hans embede!
21 It is necessary, therefore, of the men who went with us during all the time in which the Lord Jesus went in and went out among us,
Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss,
22 beginning from the immersion of John, to the day in which He was received up from us, one of these to become with us a witness of His resurrection.”
like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han blev optatt fra oss en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans opstandelse.
23 And they set two, Joseph called Barsabas, who was surnamed Justus, and Matthias,
De stilte da frem to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.
24 and having prayed, they said, “You, LORD, who are knowing the heart of all, show which one You chose of these two,
Og de bad således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to
25 to receive the share of this ministry and apostleship, from which Judas, by transgression, fell, to go on to his proper place”;
til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted!
26 and they gave their lots, and the lot fell on Matthias, and he was numbered with the eleven apostles.
Så kastet de lodd mellem dem, og loddet falt på Mattias, og han blev regnet sammen med de elleve apostler.

< Acts 1 >