Acts 8
1 And Saul was assenting to his death, and there came in that day a great persecution on the Assembly in Jerusalem, all were also scattered abroad in the regions of Judea and Samaria, except the apostles;
Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
2 and devout men carried Stephen away, and made great lamentation over him;
Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
3 and Saul was making havoc of the Assembly, entering into every house, and dragging away men and women, giving them up to prison;
Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
4 they then indeed, having been scattered, went abroad proclaiming good news—the word.
Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
5 And Philip having gone down to a city of Samaria, was preaching the Christ to them;
Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
6 the multitudes were also giving heed to the things spoken by Philip, with one accord, in their hearing and seeing the signs that he was doing,
Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
7 for unclean spirits came forth from many who were possessed, crying with a loud voice, and many who have been paralytic and lame were healed,
For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
8 and there was great joy in that city.
Og det vart stor gleda i den byen.
9 And a certain man, by name Simon, was previously in the city using magic, and amazing the nation of Samaria, saying himself to be a certain great one,
Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
10 to whom they were all giving heed, from small to great, saying, “This one is the great power of God”;
Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
11 and they were giving heed to him, because of his having amazed them for a long time with deeds of magic.
Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
12 And when they believed Philip, proclaiming good news, the things concerning the Kingdom of God and the Name of Jesus Christ, they were immersed—both men and women;
Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
13 and Simon himself also believed, and having been immersed, he was continuing with Philip, beholding also signs and mighty acts being done, he was amazed.
Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
14 And the apostles in Jerusalem having heard that Samaria has received the word of God, sent Peter and John to them,
Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
15 who having come down prayed concerning them, that they may receive the Holy Spirit—
dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
16 for as yet He was fallen on none of them, and only they have been immersed—into the Name of the Lord Jesus;
for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
17 then they were laying hands on them, and they received the Holy Spirit.
Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
18 And Simon, having beheld that through the laying on of the hands of the apostles the Holy Spirit is given, brought money before them,
Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
19 saying, “Give also to me this authority, that on whomsoever I may lay the hands, he may receive the Holy Spirit.”
«Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
20 And Peter said to him, “Your silver with you—may it be to destruction! Because you thought to possess the gift of God through money;
Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
21 you have neither part nor lot in this thing, for your heart is not right before God;
Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
22 convert, therefore, from this your wickedness, and implore God, if then the purpose of your heart may be forgiven you,
Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
23 for in the gall of bitterness, and bond of unrighteousness, I perceive you being.”
For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
24 And Simon answering, said, “Implore for me to the LORD, that nothing may come on me of the things you have spoken.”
Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
25 They indeed, therefore, having testified fully, and spoken the word of the LORD, turned back to Jerusalem; they also proclaimed good news in many villages of the Samaritans.
Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
26 And a messenger of the LORD spoke to Philip, saying, “Arise, and go on toward the south, on the way that is going down from Jerusalem to Gaza.” (This is desolate.)
Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
27 And having arisen, he went on, and behold, a man of Ethiopia, a eunuch, a man of rank, of Candace the queen of the Ethiopians, who was over all her treasure, who had come to Jerusalem to worship;
Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
28 he was also returning, and is sitting on his chariot, and he was reading the prophet Isaiah.
og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
29 And the Spirit said to Philip, “Go near, and be joined to this chariot”;
Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
30 and Philip having run near, heard him reading the prophet Isaiah and said, “Do you then know what you read?”
Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
31 And he said, “Why, how am I able, if someone may not guide me?” He called Philip also, having come up, to sit with him.
Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
32 And the passage of the Writing that he was reading was this: “He was led as a sheep to slaughter, And as a lamb before his shearer is silent, So He does not open His mouth;
Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
33 In His humiliation His judgment was taken away, And His generation—who will declare? Because His life is taken from the earth.”
I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
34 And the eunuch answering Philip said, “I beg you, about whom does the prophet say this? About himself, or about some other one?”
Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
35 And Philip having opened his mouth, and having begun from this Writing, proclaimed good news to him—Jesus.
Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
36 And as they were going on the way, they came on some water, and the eunuch said, “Behold, water; what hinders me to be immersed?”
Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
37 [[And Philip said, “If you believe out of all the heart, it is lawful”; and he answering said, “I believe Jesus Christ to be the Son of God”; ]]
Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
38 and he commanded the chariot to stand still, and they both went down to the water, both Philip and the eunuch, and he immersed him;
Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
39 and when they came up out of the water, the Spirit of the LORD snatched up Philip, and the eunuch saw him no more, for he was going on his way rejoicing;
Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
40 and Philip was found at Azotus, and passing through, he was proclaiming good news to all the cities, until his coming to Caesarea.
Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
