Acts 4
1 And as they are speaking to the people, there came to them the priests, and the magistrate of the temple, and the Sadducees—
Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim,
2 being grieved because of their teaching the people, and preaching in Jesus the resurrection out of the dead—
då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude;
3 and they laid hands on them, and put them in custody until the next day, for it was evening already;
og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld.
4 and many of those hearing the word believed, and the number of the men became, as it were, five thousand.
Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund.
5 And it came to pass the next day, there were gathered together of them the rulers, and elders, and scribes, to Jerusalem,
So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem,
6 and Annas the chief priest, and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the family of the chief priest,
og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt.
7 and having set them in the midst, they were inquiring, “In what power, or in what name did you do this?”
Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?»
8 Then Peter, having been filled with the Holy Spirit, said to them: “Rulers of the people, and elders of Israel,
Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner!
9 if we are examined today concerning the good deed to the ailing man, by whom he has been saved,
Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved,
10 be it known to all of you, and to all the people of Israel, that in the Name of Jesus Christ of Nazareth, whom you crucified, whom God raised out of the dead, in Him has this one stood by before you whole.
so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo.
11 This is the stone that was set at nothing by you—the builders, that became head of a corner;
Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein.
12 and there is not salvation in any other, for there is no other name under Heaven that has been given among men, in which it is required of us to be saved.”
Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.»
13 And beholding the openness of Peter and John, and having perceived that they are illiterate men and commoners, they were wondering—they were also taking knowledge of them that they had been with Jesus—
Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus.
14 and seeing the man standing with them who has been healed, they had nothing to say against [it],
Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot.
15 and having commanded them to go away out of the Sanhedrin, they took counsel with one another,
Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde:
16 saying, “What will we do to these men? Because that, indeed, a notable sign has been done through them [is] apparent to all those dwelling in Jerusalem, and we are not able to deny [it];
«Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det.
17 but that it may spread no further toward the people, let us strictly threaten them to no longer speak in this Name to any man.”
Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.»
18 And having called them, they charged them not to speak at all, nor to teach, in the Name of Jesus,
So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn.
19 and Peter and John answering to them said, “Whether it is righteous before God to listen to you rather than to God, judge;
Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud!
20 for we cannot but speak what we saw and heard.”
for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.»
21 And they having further threatened [them], let them go, finding no way how they may punish them, because of the people, because all were glorifying God for that which has been done,
Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var.
22 for above forty years of age was the man on whom had been done this sign of the healing.
For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med.
23 And being let go, they went to their own friends, and declared whatever the chief priests and the elders said to them,
Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim.
24 and they having heard, lifted up the voice to God with one accord and said, “LORD, You [are] God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all that [are] in them,
Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er,
25 who, through the mouth of Your servant David, said, Why did nations rage, and peoples meditate vain things?
du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd?
26 The kings of the earth stood up, and the rulers were gathered together against the LORD and against His Christ;
Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.»
27 for gathered together of a truth against Your holy child Jesus, whom You anointed, were both Herod and Pontius Pilate, with nations and peoples of Israel,
Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk,
28 to do whatever Your hand and Your counsel determined before to come to pass.
til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast.
29 And now, LORD, look on their threatenings, and grant to Your servants to speak Your word with all freedom,
Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod,
30 in the stretching forth of Your hand, for healing, and signs, and wonders, to come to pass through the Name of Your holy child Jesus.”
med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!»
31 And they having prayed, the place was shaken in which they were gathered together, and they were all filled with the Holy Spirit, and were speaking the word of God with freedom,
Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod.
32 and of the multitude of those who believed, the heart and the soul were one, and not one was saying that anything of the things he had was his own, but all things were in common to them.
Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga.
33 And with great power the apostles were giving the testimony to the resurrection of the Lord Jesus, great grace was also on them all,
Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle.
34 for there was not anyone among them who lacked, for as many as were possessors of fields, or houses, selling [them], were bringing the prices of the thing sold,
For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt,
35 and were laying them at the feet of the apostles, and distribution was being made to each according as anyone had need.
og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til.
36 And Joses, who was surnamed by the apostles Barnabas—which is, having been interpreted, Son of Comfort—a Levite, of Cyprus by birth,
Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern,
37 a field being his, having sold [it], brought the money and laid [it] at the feet of the apostles.
som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne.
