Acts 24
1 And after five days the chief priest Ananias came down, with the elders, and a certain orator—Tertullus, and they disclosed to the governor [the things] against Paul;
Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
2 and he having been called, Tertullus began to accuse [him], saying, “Enjoying much peace through you, and worthy deeds being done to this nation through your forethought,
Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
3 always, also, and everywhere we receive it, most noble Felix, with all thankfulness;
«Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
4 and that I may not be further tedious to you, I exhort you to hear us concisely in your gentleness;
Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
5 for having found this man a pestilence, and moving a dissension to all the Jews through the world—also a ringleader of the sect of the Nazarenes—
For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
6 who also tried to profane the temple, whom we also took, [[and wished to judge according to our law,
Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
7 and Lysias the chief captain having come near, took away out of our hands with much violence,
Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
8 having commanded his accusers to come to you, ]] from whom you may be able, yourself having examined, to know concerning all these things of which we accuse him”;
og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
9 and the Jews also agreed, professing these things to be so.
Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
10 And Paul—the governor having beckoned to him to speak—answered, “Knowing [that] for many years you have been a judge to this nation, I answer more cheerfully the things concerning myself;
Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
11 you being able to know that it is not more than twelve days to me since I went up to worship in Jerusalem,
for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
12 and neither did they find me reasoning with anyone in the temple, or making a dissension of the multitude, nor in the synagogues, nor in the city;
Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
13 nor are they able to prove against me the things concerning which they now accuse me.
Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
14 And I confess this to you, that, according to The Way that they call a sect, so I serve the God of the fathers, believing all things that have been written in the Law and the Prophets,
Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
15 having hope toward God, which they themselves also wait for, [that] there is about to be a resurrection of the dead, both of righteous and unrighteous;
og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
16 and in this I exercise myself, to always have a conscience void of offense toward God and men.
Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
17 And after many years I came, about to do kind acts to my nation, and offerings,
Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
18 in which certain Jews from Asia found me purified in the temple, not with multitude, nor with tumult,
og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
19 whom it is necessary to be present before you, and to accuse, if they had anything against me,
og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
20 or let these same say if they found any unrighteousness in me in my standing before the Sanhedrin,
Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
21 except concerning this one voice, in which I cried, standing among them—Concerning a resurrection of the dead I am judged by you today.”
utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
22 And having heard these things, Felix delayed them—having known more exactly of the things concerning The Way—saying, “When Lysias the chief captain may come down, I will know fully the things concerning you”;
Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
23 having also given a direction to the centurion to keep Paul, to let [him] also have liberty, and to forbid none of his own friends to minister or to come near to him.
Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
24 And after certain days, Felix having come with his wife Drusilla, being a Jewess, he sent for Paul, and heard him concerning faith toward Christ,
Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
25 and he reasoning concerning righteousness, and self-control, and the judgment that is about to be, Felix, having become afraid, answered, “For the present be going, and having time, I will call for you”;
Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
26 and at the same time also hoping that money will be given to him by Paul, that he may release him, therefore, also sending for him often, he was conversing with him;
Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
27 and two years having been fulfilled, Felix received a successor, Porcius Festus; Felix also willing to lay a favor on the Jews, left Paul bound.
Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
