Acts 23
1 And Paul having earnestly beheld the Sanhedrin, said, “Men, brothers, I have lived to God in all good conscience to this day”;
Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.
2 and the chief priest Ananias commanded those standing by him to strike him on the mouth,
Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.
3 then Paul said to him, “God is about to strike you, you whitewashed wall, and you sit judging me according to the Law, and violating law, order me to be struck!”
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?
4 And those who stood by said, “Do you revile the chief priest of God?”
De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
5 And Paul said, “I did not know, brothers, that he is chief priest, for it has been written: You will not speak evil of the ruler of your people”;
Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
6 and Paul having known that one part are Sadducees, and the other Pharisees, cried out in the Sanhedrin, “Men, brothers, I am a Pharisee—son of a Pharisee—concerning [the] hope and resurrection of [the] dead I am judged.”
Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.
7 And he having spoken this, there came a dissension of the Pharisees and of the Sadducees, and the crowd was divided,
Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.
8 for Sadducees, indeed, say there is no resurrection, nor messenger, nor spirit, but Pharisees confess both.
For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.
9 And there came a great cry, and the scribes of the Pharisees’ part having arisen, were striving, saying, “We find no evil in this man; and if a spirit spoke to him, or a messenger, we may not fight against God”;
Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?
10 and a great dissension having come, the chief captain having been afraid lest Paul may be pulled to pieces by them, commanded the army, having gone down, to seize him out of their midst, and to bring [him] into the stronghold.
Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.
11 And on the following night, the LORD having stood by him, said, “Take courage, Paul, for as you fully testified [to] the things concerning Me at Jerusalem, so you must also testify at Rome.”
Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.
12 And day having come, certain of the Jews having made a concourse, cursed themselves, saying neither to eat nor to drink until they may kill Paul;
Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 and they were more than forty who made this conspiracy by oath,
Det var mere enn firti som således sammensvor sig,
14 who having come near to the chief priests and to the elders said, “With a curse we accursed ourselves—to taste nothing until we have killed Paul;
og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;
15 now, therefore, you, signify to the chief captain, with the Sanhedrin, that tomorrow he may bring him down to you, as being about to know more exactly the things concerning him; and we, before his coming near, are ready to put him to death.”
nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.
16 And the son of Paul’s sister having heard of the lying in wait, having gone and entered into the stronghold, told Paul,
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.
17 and Paul having called near one of the centurions, said, “Lead this young man to the chief captain, for he has something to tell him.”
Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
18 He indeed, then, having taken him, brought him to the chief captain and says, “The prisoner Paul, having called me near, asked [me] to bring to you this young man, having something to say to you.”
Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.
19 And the chief captain having taken him by the hand, and having withdrawn by themselves, inquired, “What is that which you have to tell me?”
Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?
20 And he said, “The Jews agreed to request you, that tomorrow you may bring down Paul to the Sanhedrin, as being about to inquire something more exactly concerning him;
Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;
21 you, therefore, may you not yield to them, for there more than forty men of them lie in wait for him, who cursed themselves—not to eat nor to drink until they kill him, and now they are ready, waiting for the promise from you.”
du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.
22 The chief captain, then, indeed, let the young man go, having charged [him], “Tell no one that you have shown these things to me”;
Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.
23 and having called a certain two of the centurions near, he said, “Make ready two hundred soldiers, that they may go on to Caesarea, and seventy horsemen, and two hundred spearmen, from the third hour of the night;
Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!
24 also provide beasts, that, having set Paul on, they may bring him safe to Felix the governor”;
Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
25 he having written a letter after this description:
Og han skrev et brev med dette innhold:
26 “Claudius Lysias, to the most noble governor Felix, greetings:
Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
27 This man having been taken by the Jews, and being about to be killed by them—having come with the army, I rescued him, having learned that he is a Roman;
Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;
28 and intending to know the cause for which they were accusing him, I brought him down to their Sanhedrin,
og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.
29 whom I found accused concerning questions of their law, and having no accusation worthy of death or bonds;
Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
30 and a plot having been intimated to me against this man—about to be of the Jews—I sent to you at once, having also given command to the accusers to say the things against him before you; be strong.”
Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.
31 Then, indeed, the soldiers according to that directed them, having taken up Paul, brought him through the night to Antipatris,
Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,
32 and on the next day, having permitted the horsemen to go on with him, they returned to the stronghold;
og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.
33 those having entered into Caesarea, and delivered the letter to the governor, also presented Paul to him.
De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.
34 And the governor having read [it], and inquired of what province he is, and understood that [he is] from Cilicia;
Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:
35 “I will hear you,” he said, “when your accusers may also have come”; he also commanded him to be kept in the Praetorium of Herod.
Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
