Acts 21
1 And it came to pass, at our sailing, having been parted from them, having run direct, we came to Coos, and the succeeding [day] to Rhodes, and there to Patara,
Då me hadde rive oss frå deim og siglt av stad, kom me beinleides til Kos, næste dagen til Rodus og derifrå til Patara.
2 and having found a ship passing over to Phoenicia, having gone on board, we sailed,
Der fann me eit skip som skulde fara yver til Fønikia, og me gjekk då um bord og siglde av stad.
3 and having discovered Cyprus, and having left it on the left, we were sailing to Syria, and landed at Tyre, for there was the ship discharging the cargo.
Då me fekk Kypern i syne og hadde late henne etter oss på vinstre handi, siglde me til Syria og lagde åt ved Tyrus; for der skulde skipet lossa farmen.
4 And having found out the disciples, we tarried there seven days, and they said to Paul, through the Spirit, not to go up to Jerusalem;
Me leita då upp læresveinarne og vart verande der sju dagar; dei sagde ved Anden til Paulus, at han ikkje skulde fara upp til Jerusalem.
5 but when it came that we completed the days, having gone forth, we went on, all bringing us on the way, with women and children, to the outside of the city, and having bowed the knees on the shore, we prayed,
Då me hadde vore der dei dagarne ut, drog me derifrå og for lenger, og dei fylgde oss alle med kvinnor og born radt utanfor byen. So fall me på kne på strandi og bad;
6 and having embraced one another, we embarked in the ship, and they returned to their own friends.
og då me hadde sagt kvarandre farvel, gjekk me um bord på skipet; men dei andre vende heim att.
7 And we, having finished the course, from Tyre came down to Ptolemais, and having greeted the brothers, we remained one day with them;
Me fullenda no sjøferdi og kom frå Tyrus til Ptolemais; der helsa me på brørne og vart ein dag yver hjå deim.
8 and on the next day Paul and his company having gone forth, we came to Caesarea, and having entered into the house of Philip the evangelist—who is of the seven—we remained with him,
Dagen etter drog me derifrå og kom til Cæsarea; der tok me inn til evangelisten Filip, som var ein av dei sju, og vart verande hjå honom.
9 and this one had four daughters, virgins, prophesying.
Han hadde fire ugifte døtter som hadde profetgåva.
10 And we remaining many more days, there came down a certain one from Judea, a prophet, by name Agabus,
Då me vart der fleire dagar, kom det ned frå Judæa ein profet med namnet Agabus.
11 and he having come to us, and having taken up the girdle of Paul, having also bound his own hands and feet, said, “Thus says the Holy Spirit: The man whose is this girdle—so will the Jews in Jerusalem bind, and they will deliver [him] up into the hands of nations.”
Han kom til oss og tok Paulus’ belte og batt seg sjølv på hender og føter og sagde: «So segjer den Heilage Ande: «Den mannen som eig dette beltet, skal jødarne binda soleis i Jerusalem og gjeva honom yver i henderne på heidningarne.»»
12 And when we heard these things, we called on [him]—both we, and those of that place—not to go up to Jerusalem,
Då me høyrde dette, bad både me og dei som der budde, at han ikkje måtte fara upp til Jerusalem.
13 and Paul answered, “Why are you weeping, and crushing my heart? For I am ready, not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the Name of the Lord Jesus”;
Men Paulus svara: «Kvifor græt de og slit hjarta mitt sund? Eg er reidbuen ikkje berre til å verta bunden, men og til å døy i Jerusalem for Herren Jesu namn.»
14 and he not being persuaded, we were silent, saying, “The will of the LORD be done.”
Men då han ikkje var til å få yvertald, vart me stille og sagde: «Herrens vilje råde!»
15 And after these days, having taken [our] vessels, we were going up to Jerusalem,
Då desse dagarne var lidne, gjorde me oss ferdige og for upp til Jerusalem,
16 and there went also of the disciples from Caesarea with us, bringing with them him with whom we may lodge, a certain Mnason of Cyprus, an aged disciple.
og nokre av læresveinarne i Cæsarea fylgde og med oss, og dei førde oss til ein som me skulde bu hjå, Mnason frå Kypern, ein gamall læresvein.
17 And we having come to Jerusalem, the brothers gladly received us,
Då me kom til Jerusalem, fagna brørne oss med gleda.
18 and on the next day Paul was going in with us to James, all the elders also came,
Andre dagen gjekk Paulus med oss til Jakob, og alle dei eldste kom dit.
19 and having greeted them, he was expounding, one by one, each of the things God did among the nations through his ministry,
Og då han hadde helsa på deim, fortalde han det eine etter det andre av det som Gud hadde gjort hjå heidningarne ved hans tenesta.
20 and they having heard, were glorifying the LORD. They also said to him, “You see, brother, how many myriads there are of Jews who have believed, and all are zealous of the Law,
Då dei høyrde det, lova dei Gud; og so sagde dei til honom: «Du ser, bror, kor mange tusund det er av jødar som hev teke ved trui, og alle hev dei stor ihuge for lovi.
21 and they are instructed concerning you, that you teach departure from Moses to all Jews among the nations, saying not to circumcise the children, nor to walk after the customs;
Men dei hev spurt um deg, at du ute millom hedningarne lærer alle jødar fråfall frå Moses, med di du segjer at dei ikkje skal umskjera borni sine eller liva etter dei gamle sedvanarne.
22 what then is it? Certainly the multitude must come together, for they will hear that you have come.
Kva er då å gjera? Det vil i vissa koma ei stor mengd saman; for dei vil få høyra at du er komen.
23 This, therefore, that we say to you, do. We have four men having a vow on themselves,
Gjer no difor som me segjer deg! Der er millom oss fire menner som hev ein lovnad på seg.
24 having taken these, be purified with them, and be at expense with them, that they may shave the head, and all may know that the things of which they have been instructed concerning you are nothing, but you walk—yourself also—keeping the Law.
Tak deim med deg og lat deg reinsa saman med deim, og ber du kostnaden for deim, so dei må kunna raka hovudet; so kann alle skyna at det er ingen ting i det som dei hev høyrt um deg, men at du og ferdast so at du held lovi.
25 And concerning those of the nations who have believed, we have written, having given judgment, that they observe no such thing, except to keep themselves both from idol-sacrifices, and blood, and a strangled thing, and whoredom.”
Men um dei heidningarne som hev teke trui, hev me sendt brev og avgjort at dei ikkje skal halda noko slikt, men berre vara seg for avgudsoffer og blod og det strøypte og hor.»
26 Then Paul, having taken the men, on the following day, having purified himself with them, was entering into the temple, announcing the fulfilment of the days of the purification, until the offering was offered for each one of them.
Då tok Paulus mennerne med seg og let seg dagen etter reinsa saman med deim og gjekk inn i templet og vilde melda utgangen av reinsingsdagarne, då offeret skulde verta framført for kvar av deim.
27 And as the seven days were about to be fully ended, the Jews from Asia having beheld him in the temple, were stirring up all the multitude, and they laid hands on him,
Då det so leid mot enden av dei sju dagarne, fekk jødarne frå Asia sjå honom i templet, og dei øste upp heile hopen og lagde hand på honom,
28 crying out, “Men, Israelites, help! This is the man who, against the people, and the Law, and this place, is teaching all everywhere; and further, also, he brought Greeks into the temple, and has defiled this holy place”;
medan dei skreik: «Israelitiske menner, kom til hjelp! Dette er det menneskjet som alle stader lærer alle imot folket og lovi og denne staden, og han hev jamvel ført grækarar inn i templet og vanhelga denne heilage staden.»
29 for they had seen before Trophimus, the Ephesian, in the city with him, whom they were supposing that Paul brought into the temple.
For dei hadde fyrr set Trofimus frå Efesus saman med honom ute i byen, og so tenkte dei at Paulus hadde ført honom inn i templet.
30 All the city was also moved and there was a running together of the people, and having laid hold on Paul, they were drawing him out of the temple, and immediately were the doors shut,
Og det vart røra i heile byen og samanstrøyming av folket, og dei tok fat på Paulus og drog honom utanfor templet, og straks vart dørerne stengde.
31 and they seeking to kill him, a rumor came to the chief captain of the band that all Jerusalem has been thrown into confusion,
Medan dei heldt på og vilde slå honom i hel, gjekk det melding upp til den øvste hovudsmannen for vakti, at heile Jerusalem var i ei røra.
32 who, at once, having taken soldiers and centurions, ran down on them, and they having seen the chief captain and the soldiers, left off beating Paul.
Han tok straks hermenner og hovudsmenner og skunda seg ned til deim. Men då dei såg den øvste hovudsmannen og hermennerne, heldt dei upp med å slå Paulus.
33 Then the chief captain, having come near, took him, and commanded [him] to be bound with two chains, and was inquiring who he may be, and what it is he has been doing,
Då kom den øvste hovudsmannen burt til honom og let deim gripa honom, og baud at han skulde verta bunden med tvo lekkjor; og han spurde kven han var, og kva han hadde gjort.
34 and some were crying out one thing, and some another, among the multitude, and not being able to know the certainty because of the tumult, he commanded him to be carried into the stronghold,
Men den eine i hopen ropa det, og den andre det; og då han ikkje retteleg kunde få vissa for ståket skuld, baud han at han skulde førast inn i borgi.
35 and when he came on the steps, it happened he was carried by the soldiers, because of the violence of the multitude,
Då han kom upp til troppestigi, vart det so at hermennerne laut bera honom, so ustyrleg var hopen;
36 for the crowd of the people was following after, crying, “Away with him.”
for folkehopen fylgde med og skreik: «Drep honom!»
37 And Paul being about to be led into the stronghold, says to the chief captain, “Is it permitted to me to say anything to you?” And he said, “Do you know Greek?
Då Paulus skulde førast inn i borgi, sagde han til den øvste hovudsmannen: «Må eg få segja noko til deg?» Han svara: «Kann du græsk?
38 Are you not, then, the Egyptian who made an uprising before these days, and led the four thousand men of the assassins into the desert?”
So er du då ikkje den egyptaren som gjorde upprør for ei tid sidan og førde dei fire tusund mordarar ut i øydemarki?»
39 And Paul said, “I, indeed, am a man, a Jew, of Tarsus of Cilicia, a citizen of no insignificant city; and I implore you, permit me to speak to the people.”
Då sagde Paulus: «Eg er ein jøde frå Tarsus, borgar av ein ikkje ukjend by i Kilikia. Men eg bed deg: Gjev meg lov å tala til folket!»
40 And he having given him leave, Paul having stood on the stairs, beckoned with the hand to the people, and there having been a great silence, he spoke to them in the Hebrew dialect, saying:
Då han gav honom lov, stelte Paulus seg i troppi og slo til ljod åt folket med handi. Då det vart reint stilt, tala han til deim på det hebraiske målet og sagde:
