Acts 2
1 And in the day of the Pentecost being fulfilled, they were all with one accord at the same place,
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 and there came suddenly out of the sky a sound as of a violent rushing wind, and it filled all the house where they were sitting,
Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
3 and there appeared to them divided tongues, as it were of fire; it also sat on each one of them,
Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 and they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak with other tongues, according as the Spirit was giving them to declare.
Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
5 And there were Jews dwelling in Jerusalem, devout men from every nation of those under the heaven,
Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 and the rumor of this having come, the multitude came together, and was confounded, because they were, each one, hearing them speaking in his proper dialect,
Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7 and they were all amazed, and wondered, saying to one another, “Behold, are not all these who are speaking Galileans?
og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8 And how do we hear, each in our proper dialect, in which we were born?
Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9 Parthians, and Medes, and Elamites, and those dwelling in Mesopotamia, in Judea also, and Cappadocia, Pontus, and Asia,
vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Phrygia also, and Pamphylia, Egypt, and the parts of Libya that [are] along Cyrene, and the strangers of Rome, both Jews and proselytes,
Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11 Cretes and Arabians, we heard them speaking the great things of God in our tongues.”
både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 And they were all amazed, and were in doubt, saying to one another, “What would this wish to be?”
Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13 And others mocking said, “They are full of sweet wine”;
Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14 and Peter having stood up with the Eleven, lifted up his voice and declared to them: “Men—Jews, and all those dwelling in Jerusalem! Let this be known to you, and listen to my sayings,
Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15 for these are not drunken, as you take it up, for it is the third hour of the day.
For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16 But this is that which has been spoken through the prophet Joel:
men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 And it will be in the last days, says God, I will pour out of My Spirit on all flesh, And your sons and your daughters will prophesy, And your young men will see visions, And your old men will dream dreams;
Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
18 And also on My menservants, and on My maidservants, In those days, I will pour out of My Spirit, And they will prophesy;
ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19 And I will give wonders in the sky above, And signs on the earth beneath—Blood, and fire, and vapor of smoke,
Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
20 The sun will be turned to darkness, And the moon to blood, Before the coming of the Day of the LORD—the great and conspicuous;
solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 And it will be, everyone who, if he may have called on the Name of the LORD, will be saved.
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
22 Men, Israelites! Hear these words: Jesus the Nazarene, a man approved of God among you by mighty works, and wonders, and signs, that God did through Him in the midst of you, according as also you yourselves have known,
Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
23 this One, by the determinate counsel and foreknowledge of God, being given out, having been taken by lawless hands, having been crucified—you slew,
han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
24 whom God raised up, having loosed the travails of death, because it was not possible for Him to be held by it;
men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
25 for David says in regard to Him: I foresaw the LORD always before me—Because He is on my right hand—That I may not be moved;
For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
26 Because of this was my heart cheered, And my tongue was glad, And yet—my flesh will also rest on hope,
derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
27 Because You will not leave my soul to Hades, Nor will You give Your Holy One to see corruption; (Hadēs g86)
for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
28 You made known to me ways of life, You will fill me with joy with Your countenance.
du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
29 Men, brothers! It is permitted to speak with freedom to you concerning the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is among us to this day;
Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
30 therefore, being a prophet, and knowing that God swore to him with an oath, out of the fruit of his loins, according to the flesh, to raise up the Christ, to sit on his throne,
da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
31 having foreseen, he spoke concerning the resurrection of the Christ, that His soul was not left to Hades, nor did His flesh see corruption. (Hadēs g86)
så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
32 God raised up this Jesus, of which we are all witnesses;
Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
33 then having been exalted at the right hand of God—also having received the promise of the Holy Spirit from the Father—He poured forth this which you now see and hear;
Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
34 for David did not go up into the heavens, and he says himself: The LORD says to my Lord, Sit at My right hand,
For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
35 Until I make Your enemies Your footstool;
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 assuredly, therefore, let all the house of Israel know that God made Him both Lord and Christ—this Jesus whom you crucified.”
Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
37 And having heard, they were pricked to the heart; they also say to Peter and to the rest of the apostles, “What will we do, men, brothers?”
Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
38 And Peter said to them, “Convert, and each of you be immersed on the Name of Jesus Christ, for forgiveness of sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit,
Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
39 for the promise is to you and to your children, and to all those far off, as many as the LORD our God will call.”
For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
40 Also with many more other words he was testifying and exhorting, saying, “Be saved from this perverse generation”;
Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
41 then those, indeed, who gladly received his word were immersed, and there were added on that day, as it were, three thousand souls,
De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 and they were continuing steadfastly in the teaching of the apostles, and the fellowship, and the breaking of the bread, and the prayers.
Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
43 And fear came on every soul, also many wonders and signs were being done through the apostles,
Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
44 and all those believing were at the same place, and had all things common,
Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
45 and they were selling the possessions and the goods, and were parting them to all, according as anyone had need.
og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
46 Also continuing daily with one accord in the temple, also breaking bread at every house, they were partaking of food in gladness and simplicity of heart,
og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
47 praising God, and having favor with all the people, and the LORD was adding those being saved every day to the Assembly.
idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
