Acts 18
1 And after these things, Paul having departed out of Athens, came to Corinth,
Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.
2 and having found a certain Jew, by name Aquilas, of Pontus by birth, lately come from Italy, and his wife Priscilla—because of Claudius having directed all the Jews to depart out of Rome—he came to them,
Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,
3 and because of being of the same craft, he remained with them, and was working, for they were tentmakers as to craft;
og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.
4 and he was reasoning in the synagogue every Sabbath, persuading both Jews and Greeks.
Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.
5 And when both Silas and Timotheus came down from Macedonia, Paul was pressed in the Spirit, testifying fully to the Jews Jesus the Christ;
Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.
6 and on their resisting and slandering, having shaken [his] garments, he said to them, “Your blood [is] on your head—I am clean; from now on I will go on to the nations.”
Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.
7 And having departed from there, he went to the house of a certain one, by name Justus, a worshiper of God, whose house was adjoining the synagogue,
Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.
8 and Crispus, the ruler of the synagogue believed in the LORD with all his house, and many of the Corinthians hearing were believing, and they were being immersed.
Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.
9 And the LORD said through a vision in the night to Paul, “Do not be afraid, but be speaking and you may not be silent;
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
10 because I am with you, and no one will set on you to do evil [to] you, because I have many people in this city”;
Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.
11 and he continued a year and six months, teaching the word of God among them.
Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.
12 And Gallio being proconsul of Achaia, the Jews made a rush with one accord on Paul, and brought him to the judgment seat,
Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
13 saying, “This one persuades men to worship God against the Law”;
Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.
14 and Paul being about to open [his] mouth, Gallio said to the Jews, “If, indeed, then, it was anything unrighteous, or an act of wicked recklessness, O Jews, according to reason I had borne with you,
Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;
15 but if it is a question concerning words and names, and of your law, look [to it] yourselves, for I do not intend to be a judge of these things,”
men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.
16 and he drives them from the judgment seat;
Og han drev dem bort fra domstolen.
17 and all the Greeks having taken Sosthenes, the chief man of the synagogue, were beating [him] before the judgment seat, and Gallio was not even caring for these things.
Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.
18 And Paul having remained yet a good many days, having taken leave of the brothers, was sailing to Syria—and with him [are] Priscilla and Aquilas—having shorn [his] head in Cenchera, for he had a vow;
Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.
19 and he came down to Ephesus, and left them there, and he himself having entered into the synagogue reasoned with the Jews:
Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.
20 and they having requested [him] to remain a longer time with them, he did not consent,
Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,
21 but took leave of them, saying, “It is necessary for me by all means to keep the coming celebration at Jerusalem, and again I will return to you—God willing.” And he sailed from Ephesus,
men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus
22 and having come down to Caesarea, having gone up, and having greeted the assembly, he went down to Antioch.
og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.
23 And having stayed some time, he went forth, going successively through the region of Galatia and Phrygia, strengthening all the disciples.
Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.
24 And a certain Jew, Apollos by name, an Alexandrian by birth, a man of eloquence, being mighty in the Writings, came to Ephesus;
Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.
25 this one was instructed in the way of the LORD, and being fervent in the Spirit, was speaking and teaching exactly the things about the LORD, knowing only the immersion of John;
Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.
26 this one also began to speak boldly in the synagogue, and Aquilas and Priscilla having heard of him, took him to [them], and more exactly set forth to him The Way of God,
Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.
27 and he resolving to go through into Achaia, the brothers wrote to the disciples, having exhorted them to receive him, who having come, helped them much who have believed through grace,
Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;
28 for he was powerfully refuting the Jews publicly, showing through the Writings Jesus to be the Christ.
for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.
