Acts 17
1 And having passed through Amphipolis, and Apollonia, they came to Thessalonica, where the synagogue of the Jews was,
Paulus og Silas tok nå veien gjennom byene Amfipolis og Apollonia og kom til Tessaloniki, der jødene hadde en synagoge.
2 and according to the custom of Paul, he went in to them, and for three Sabbaths he was reasoning with them from the Writings,
Paulus gikk som vanlig dit, og i tre uker på rad talte han til folket på hviledagene.
3 opening and alleging that it was necessary [for] the Christ to suffer, and to rise again out of the dead, and that “this is the Christ—Jesus whom I proclaim to you.”
Ved hjelp av Skriften forklarte han at Messias, den lovede kongen, måtte lide og stå opp fra de døde, og han beviste at Jesus er denne kongen.
4 And certain of them believed, and attached themselves to Paul and to Silas, also a great multitude of the worshiping Greeks, also not a few of the principal women.
Mange av dem som lyttet ble overbeviste og holdt seg til Paulus og Silas. Blant dem var en stor gruppe som ikke var jøder, men tilba Israels Gud. Også et antall betydningsfulle kvinner begynte å tro.
5 And the Jews, having been moved with envy, and having taken to themselves certain evil men of the agitators, and having made a crowd, were setting the city in an uproar; having also assailed the house of Jason, they were seeking them to bring [them] to the populace,
Men de religiøse lederne ble misunnelige og samlet en flokk pøbler fra gaten og dro i gang et oppløp som skapte uroligheter i byen. De marsjerte fram mot huset til Jason, for å hente Paulus og Silas og dra dem ut til folkemassen.
6 and having not found them, they drew Jason and certain brothers to the city rulers, calling aloud, “These, having put the world in commotion, are also present here,
Da de ikke fant de to, slepte de i stedet Jason, og noen andre troende ut, og tok disse med til dommerne i byen og skrek:”Paulus og Silas har snudd opp ned på hele verden, og nå er de her og steller i stand bråk.
7 whom Jason has received; and all these do contrary to the decrees of Caesar, saying another to be king—Jesus.”
Jason har sluppet dem inn i huset sitt. Alle disse er skyldige i forræderi mot keiseren, for de påstår at det er en annen som er konge, en som heter Jesus.”
8 And they troubled the multitude and the city rulers, hearing these things,
Både dommerne og folket i byen ble bekymret over disse anklagene.
9 and having taken security from Jason and the rest, they let them go.
Jason og de andre ble ikke sluppet fri før de hadde betalt kausjon.
10 And the brothers immediately, through the night, sent forth both Paul and Silas to Berea, who having come, went into the synagogue of the Jews;
Samme natten passet de troende på at Paulus og Silas ble sendt videre til byen Berøa. Og så fort de var kommet dit, la de veien til den jødiske synagogen.
11 and these were more noble than those in Thessalonica; they received the word with all readiness of mind, examining the Writings every day [to see] whether those things were so;
Folkene i Berøa var mer åpne for nye ideer enn de hadde vært i Tessaloniki. De lyttet mer enn gjerne til budskapet, og studerte hver dag i Skriften for å kontrollere at det Paulus og Silas sa, virkelig stemte.
12 therefore, many of them, indeed, believed, and not a few of the honorable Greek women and men.
Resultatet ble at mange begynte å tro. Blant dem var flere høytstående kvinner og menn som ikke var jøder.
13 And when the Jews from Thessalonica knew that also in Berea was the word of God declared by Paul, they came there also, agitating the multitudes;
Da jødene i Tessaloniki fikk greie på at Paulus spredde budskapet om Jesus også i Berøa, kom de etter og skapte uro og bråk blant folket også der.
14 and then immediately the brothers sent forth Paul, to go on as it were to the sea, but both Silas and Timotheus were remaining there.
Derfor handlet de troende raskt og sendte Paulus ned til kysten, men både Silas og Timoteus ble værende igjen.
15 And those conducting Paul, brought him to Athens, and having received a command to Silas and Timotheus that with all speed they may come to him, they departed;
De som førte Paulus ned til kysten, seilte seinere med ham helt til Aten. Etter det vendte de tilbake til Berøa, og meldte til Silas og Timoteus at Paulus ønsket at de skulle skynde seg å følge etter ham.
16 and Paul waiting for them in Athens, his spirit was stirred in him, beholding the city wholly given to idolatry,
Mens Paulus ventet på Silas og Timoteus, så han seg omkring i Aten. Han ble dypt rystet over alle avgudsbildene han oppdaget over alt i byen.
17 therefore, indeed, he was reasoning in the synagogue with the Jews, and with the worshiping persons, and in the marketplace every day with those who met with him.
Som vanlig besøkte han synagogen og talte til jødene, og de grekerne som tilba Israels Gud. Dessuten talte han hver dag på torget til alle som tilfeldigvis var der.
18 And certain of the Epicurean and of the Stoic philosophers, were meeting together to see him, and some were saying, “What would this seed picker wish to say?” And others, “He seems to be an announcer of strange demons”; because he proclaimed to them Jesus and the resurrection as good news,
Han diskuterte også med noen av filosofene, både epikureere og stoikere. Men da Paulus fortalte dem om Jesus og sa at han hadde stått opp fra de døde, sa noen:”Hva er dette for slags underlige ideer han har snappet opp? Hva mener han?” Andre sa:”Han forsøker å prakke på oss en fremmed religion.”
19 having also taken him, they brought [him] to the Areopagus, saying, “Are we able to know what this new teaching [is] that is spoken by you,
De førte ham med seg opp til Areopagos og sa:”Kom og fortell mer for oss om denne nye religionen.
20 for you bring certain strange things to our ears? We resolve, then, to know what these things would wish to be”;
Det er jo ganske merkelige ting du har å fortelle. Si oss hva dette handler om.”
21 and all Athenians, and the strangers sojourning, for nothing else were at leisure but to say something, and to hear some newer thing.
En slik utspørring var ikke uvanlig, for både atenerne og de utlendingene som bodde der, brukte all sin tid til å diskutere de siste ideer og trender i tiden.
22 And Paul, having stood in the midst of the Areopagus, said, “Men, Athenians, in all things I perceive you as over-religious;
Paulus stilte seg altså opp foran Areopagos og sa:”Atenere, jeg har lagt merke til at dere er sterkt religiøse.
23 for passing through and contemplating your objects of worship, I also found an altar on which had been inscribed: To God—unknown; whom, therefore—not knowing—you worship, this One I announce to you.
Mens jeg har spasert omkring her, har jeg sett mange altere. Ett av dem hadde mottoet:’Til en ukjent gud’. Og det er denne guden jeg vil fortelle dere om, han som dere har tilbedt uten å vite hvem det er.
24 God, who made the world, and all things in it, this One, being Lord of Heaven and of earth, does not dwell in temples made with hands,
Den Gud som har skapt verden og alt som finnes i den, han er Herre både over himmelen og jorden. Han bor ikke i noe tempel som er bygget av mennesker.
25 neither is He served by the hands of men—needing anything, He giving life to all, and breath, and all things;
Menneskene kan ikke tilfredsstille behovene hans, etter som han ikke har noen! Det er jo han selv som lar oss leve og puste, og som fyller alle våre behov.
26 He also made every nation of man of one blood, to dwell on all the face of the earth—having ordained times before appointed, and the bounds of their dwellings—
Han skapte alle folk og riker fra et eneste menneske og spredde dem ut over hele jordens overflate. Han bestemte hvor lenge rikene skulle eksistere og staket ut grensene som skiller dem fra hverandre.
27 to seek the LORD, if perhaps they felt after Him and found, though, indeed, He is not far from each one of us,
Hans hensikt med alt dette var at menneskene skulle lete etter Gud og kanskje finne veien til ham. Men han er ikke langt borte fra noen av oss.
28 for in Him we live, and move, and are; as certain of your poets have also said: For we are also His offspring.
Det er jo i han vi lever og rører oss og eksisterer slik som noen av deres egne diktere sier:’Vi kommer fra ham.’
29 Being, therefore, offspring of God, we ought not to think the Godhead to be like to gold, or silver, or stone, [an] engraving of art and imagination of man;
Dersom det altså er sant at vi kommer fra ham, da kan jo ikke Gud være en gjenstand, noe som menneskene har laget av sølv eller gull eller har hugget ut i stein.
30 therefore indeed God, having overlooked the times of ignorance, now commands all men everywhere to convert,
I lang tid har Gud hatt overbærenhet med den uvitenheten menneskene er begrenset av, men nå krever han at alle skal forlate avgudene og vende om til ham.
31 because He set a day in which He is about to judge the world in righteousness, by a Man whom He ordained, having given assurance to all, having raised Him out of the dead.”
Gud har nemlig satt fast en dag da han skal dømme verden med rettferdighet gjennom en mann som han i forveien har bestemt for denne oppgaven. Det har han bevist for alle mennesker ved å la denne mannen stå opp fra de døde.”
32 And having heard of a resurrection of the dead, some, indeed, were mocking, but others said, “We will hear you again concerning this”;
Da de hørte at Paulus talte om en person som hadde stått opp fra de døde, begynte noen å le, men andre sa:”Vi vil høre mer om dette en annen gang.”
33 and so Paul went forth from the midst of them,
Da diskusjonen var over, gikk Paulus fra dem.
34 and certain men having cleaved to him, believed, among whom [is] also Dionysius the Areopagite, and a woman, by name Damaris, and others with them.
Noen atenere slo seg sammen med ham og begynte å tro. Blant dem var Dionysios, en mann som var medlem av Areopagosrådet, og en kvinne som het Damaris og noen til.
