Acts 15
1 And certain having come down from Judea, were teaching the brothers, “If you are not circumcised after the custom of Moses, you are not able to be saved”;
Og det kom nokre ned frå Judæa og lærde brørne: «Dersom de ikkje vert umskorne etter Mose sedvane, so kann de ikkje verta frelste.»
2 there having been, therefore, not a little dissension and debate to Paul and Barnabas with them, they arranged for Paul and Barnabas, and certain others of them, to go up to the apostles and elders to Jerusalem about this question;
Då der no vart strid, og Paulus og Barnabas kom i ikkje so lite ordskifte med deim, tok dei den råd at Paulus og Barnabas og nokre andre av deim skulde fara upp til apostlarne og dei eldste i Jerusalem for dette spursmålet skuld.
3 they indeed, then, having been sent forward by the assembly, were passing through Phoenicia and Samaria, declaring the conversion of the nations, and they were causing great joy to all the brothers.
Kyrkjelyden fylgde deim eit stykke på veg, og so drog dei gjenom Fønikia og Samaria og fortalde um korleis heidningarne hadde vendt um; og dei gjorde alle brørne stor gleda.
4 And having come to Jerusalem, they were received by the assembly, and the apostles, and the elders; they also declared as many things as God did with them;
Og då dei nådde fram til Jerusalem, vart dei fagna av kyrkjelyden og apostlarne og dei eldste, og dei fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim.
5 and there rose up certain of those of the sect of the Pharisees who believed, saying, “It is required to circumcise them, to command them also to keep the Law of Moses.”
Men det reiste seg nokre av farisæarflokken som hadde teke ved trui, og sagde: «Ein må umskjera deim og påleggja deim å halda Mose lov.»
6 And there were gathered together the apostles and the elders, to see about this matter,
Apostlarne og dei eldste kom då saman og skulde rådleggja um denne saki.
7 and there having been much disputing, Peter having risen up said to them, “Men, brothers, you know that from former days God made choice among us, through my mouth, for the nations to hear the word of the good news, and to believe;
Då det so vart eit kvast ordskifte, stod Peter upp og sagde til deim: «Brør! de veit at Gud for lenge sidan gjorde det utval millom dykk, at ved min munn skulde heidningarne få høyra ordet um evangeliet og koma til trui.
8 and the heart-knowing God bore them testimony, having given to them the Holy Spirit, even as also to us,
Og Gud, som kjenner hjarto, han vitna for deim, då han gav deim den Heilage Ande liksom oss;
9 and also put no difference between us and them, having purified their hearts by faith;
og inkje skil gjorde han på oss og deim, med di han ved trui reinsa hjarto deira.
10 now, therefore, why do you tempt God, to put a yoke on the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Kvi freistar de då Gud no med å leggja på nakken til læresveinarne eit ok som korkje federne våre eller me orka å bera?
11 But through the grace of the Lord Jesus Christ, we believe to be saved, even as also they.”
Men ved Herren Jesu nåde trur me at me vert frelste, på same måten som dei.»
12 And all the multitude kept silence and were listening to Barnabas and Paul expounding as many signs and wonders as God did among the nations through them;
Då tagde heile mengdi, og dei høyrde på Barnabas og Paulus, som fortalde kor store teikn og under Gud hadde gjort millom heidningarne ved deim.
13 and after they were silent, James answered, saying, “Men, brothers, listen to me:
Og då dei hadde slutta å tala, tok Jakob til ords og sagde: «Brør, høyr på meg!
14 Simeon expounded how at first God looked on [us] to take a people out of [the] nations for His Name,
Simeon hev fortalt korleis Gud frå det fyrste såg til å få seg eit folk av heidningar for sitt namn.
15 and to this the words of the Prophets agree, as it has been written:
Og med dette samstavast profetordi, so som det stend skrive:
16 After these things I will return, And I will rebuild the dwelling place of David that has fallen down, And I will rebuild its ruins, And will set it upright—
«Deretter vil eg venda tilbake og byggja upp att Davids nedfalne hytta, og det som er nedrive av henne, vil eg byggja upp att, og nyreisa det,
17 That the remnant of men may seek after the LORD, And all the nations on whom My Name has been called, Says the LORD, who is doing all these things.
so dei andre menneskje skal søkja Herren, ja, alle heidningfolki som mitt namn er nemnt yver, » segjer Herren, som gjer dette,
som han veit um frå æveleg tid. (aiōn g165)
19 For this reason I judge: not to trouble those who turn back to God from the nations,
Difor dømer eg at ein ikkje skal tyngja deim av heidningarne som umvender seg til Gud,
20 but to write to them to abstain from the defilements of the idols, and the whoredom, and the strangled thing, and the blood;
men skriva til deim at dei skal halda seg frå ureinskap ved avgudar og frå hor og frå det som er strøypt og frå blod.
21 for Moses has those preaching him from former generations in every city—being read every Sabbath in the synagogues.”
For Moses hev frå gamle dagar i kvar by deim som forkynner honom, då han vert upplesen i synagogorne kvar kviledag.»
22 Then it seemed good to the apostles and the elders, with the whole assembly, to send to Antioch with Paul and Barnabas chosen men out of themselves—Judas surnamed Barsabas, and Silas, leading men among the brothers—
Då vedtok apostlarne og dei eldste saman med heile kyrkjelyden å velja ut menner millom seg og senda deim til Antiokia med Paulus og Barnabas: det var Judas, med tilnamnet Barsabbas, og Silas, som var høgvyrde menner millom brørne.
23 having written through their hand thus: “The apostles, and the elders, and the brothers, to those in Antioch, and Syria, and Cilicia, brothers, who [are] of the nations, greeting;
Og dei skreiv dette med deim: «Apostlarne og dei eldste og brørne helsar brørne av heidningarne i Antiokia og Syria og Kilikia.
24 seeing we have heard that some having gone forth from us troubled you with words, subverting your souls, saying to be circumcised and to keep the Law, to whom we gave no charge,
Etter di me hev høyrt at nokre som er komne frå oss, hev skræmt dykk upp ved sin tale og uroa sjælerne dykkar - me hev ikkje gjeve deim noko pålegg -
25 it seemed good to us, having come together with one accord, to send to you chosen men, with our beloved Barnabas and Paul—
so hev me samrådde vedteke å velja ut nokre menner og senda deim til dykk saman med våre kjære brør Barnabas og Paulus,
26 men who have given up their lives for the Name of our Lord Jesus Christ—
menner som hev våga livet sitt for vår Herre Jesu Kristi namn.
27 we have sent, therefore, Judas and Silas, and they are telling the same things by word.
Me hev då sendt Judas og Silas, som og munnleg skal kunngjera det same.
28 For it seemed good to the Holy Spirit, and to us, to lay no more burden on you, except these necessary things:
For den Heilage Ande og me hev vedteke at me ikkje vil leggja nokor byrd på dykk utyver desse naudturvelege ting:
29 to abstain from things offered to idols, and blood, and a strangled thing, and whoredom; keeping yourselves from which, you will do well; be strong!”
at de held dykk frå avgudsoffer og blod og det strøypte og hor; og de vil finna dykk vel ved å vara dykk for desse ting. Liv vel!»
30 They then, indeed, having been let go, went to Antioch, and having brought the multitude together, delivered the letter,
Då no desse var sende av stad, kom dei til Antiokia, og dei kalla heile kyrkjelyden saman og gav deim brevet.
31 and having read [it] they rejoiced for the consolation;
Då dei hadde lese det, vart dei glade yver den trøysti.
32 Judas also and Silas, also being prophets themselves, through much discourse exhorted the brothers, and confirmed,
Judas og Silas, som sjølv var profetar, trøysta brørne med mange ord og styrkte deim,
33 and having passed some time, they were let go with peace from the brothers to the apostles;
og då dei hadde vore der ei tid, let brørne deim fara med fred til deim som hadde sendt deim.
34 [[and it seemed good to Silas to remain there still.]]
Silas rådde seg til å vera der.
35 And Paul and Barnabas continued in Antioch, teaching and proclaiming good news—with many others also—the word of the LORD;
Men Paulus og Barnabas drygde i Antiokia og lærde og forkynte Herrens ord ved evangeliet saman med mange andre.
36 and after certain days, Paul said to Barnabas, “Having turned back again, we may look after our brothers, in every city in which we have preached the word of the LORD—how they are.”
Men etter nokre dagar sagde Paulus til Barnabas: «Lat oss gjera ferdi upp att og sjå til våre brør i kvar by der me forkynte Herrens ord, korleis dei hev det!»
37 And Barnabas resolved to take with [them] John called Mark,
Barnabas rådde til å taka Johannes med, som var kalla Markus.
38 and Paul was not thinking it good to take him with them who withdrew from them from Pamphylia, and did not go with them to the work;
Men Paulus tykte ikkje dei skulde taka honom med, som hadde skilt seg frå deim i Pamfylia og ikkje gjenge med deim til deira gjerning.
39 there came, therefore, a sharp contention, so that they were parted from one another, and Barnabas having taken Mark, sailed to Cyprus,
Det kom då til ein kvass strid, so dei skildest frå kvarandre, og Barnabas tok Markus med seg og siglde av til Kypern.
40 and Paul having chosen Silas, went forth, having been given up to the grace of God by the brothers;
Men Paulus valde Silas til fylgjesvein og drog ut etter at brørne hadde gjeve honom yver til Herrens nåde.
41 and he went through Syria and Cilicia, confirming the assemblies.
Og han for gjenom Syria og Kilikia og styrkte kyrkjelydarne.
