Acts 13
1 And there were certain in Antioch, in the assembly there, prophets and teachers: both Barnabas, and Simeon who is called Niger, and Lucius the Cyrenian, Manaen also—Herod the tetrarch’s foster-brother—and Saul;
I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
2 and in their ministering to the LORD and fasting, the Holy Spirit said, “Separate to Me both Barnabas and Saul to the work to which I have called them,”
Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
3 then having fasted, and having prayed, and having laid the hands on them, they sent [them] away.
Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
4 These, indeed, then, having been sent forth by the Holy Spirit, went down to Seleucia, and from there they sailed to Cyprus,
Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
5 and having come to Salamis, they declared the word of God in the synagogues of the Jews, and they also had John [as] a servant;
Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
6 and having gone through the island to Paphos, they found a certain magus, a false prophet, a Jew, whose name [is] Bar-Jesus;
Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
7 who was with the proconsul Sergius Paulus, an intelligent man; this one having called for Barnabas and Saul, desired to hear the word of God,
Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
8 and there withstood them Elymas the magus—for so is his name interpreted—seeking to pervert the proconsul from the faith.
Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
9 And Saul—who also [is] Paul—having been filled with the Holy Spirit, and having looked steadfastly on him,
Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
10 said, “O full of all guile, and all recklessness, son of a devil, enemy of all righteousness, will you not cease perverting the right ways of the LORD?
«Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
11 And now, behold, a hand of the LORD [is] on you, and you will be blind, not seeing the sun for a season”; and instantly there fell on him a mist and darkness, and he, going around, was seeking some to lead [him] by the hand;
Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
12 then the proconsul having seen what has come to pass, believed, being astonished at the teaching of the LORD.
Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
13 And those around Paul having set sail from Paphos, came to Perga of Pamphylia, and John having departed from them, turned back to Jerusalem,
Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
14 and they having gone through from Perga, came to Antioch of Pisidia, and having gone into the synagogue on the day of the Sabbaths, they sat down,
Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
15 and after the reading of the Law and of the Prophets, the chief men of the synagogue sent to them, saying, “Men, brothers, if there be a word in you of exhortation to the people—say on.”
Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
16 And Paul having risen, and having beckoned with the hand, said, “Men, Israelites, and those fearing God, listen:
So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
17 the God of this people Israel chose our fathers, and He exalted the people in their sojourning in the land of Egypt, and He brought them out of it with a high arm;
Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
18 and about a period of forty years He endured their conduct in the wilderness,
Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
19 and having destroyed seven nations in the land of Canaan, He divided their land to them by lot.
og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
20 And after these things, about four hundred and fifty years, He gave judges—until Samuel the prophet;
So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
21 and thereafter they asked for a king, and God gave to them Saul, son of Kish, a man of the tribe of Benjamin, for forty years;
Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
22 and having removed him, He raised up to them David for king, to whom also having testified, He said, I found David, the [son] of Jesse, a man according to My heart, who will do all My will.
Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
23 Of this one’s seed, God, according to promise, raised to Israel a Savior—Jesus,
Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
24 John having first preached, before His coming, an immersion of conversion to all the people of Israel;
etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
25 and as John was fulfilling the course, he said, Whom do you suppose I am? I am not [He], but behold, He comes after me, of whom I am not worthy to loose the sandal of [His] feet.
Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
26 Men, brothers, sons of the race of Abraham, and those among you fearing God, to you was the word of this salvation sent,
Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
27 for those dwelling in Jerusalem, and their chiefs, having not known this One, also the voices of the Prophets, which are being read every Sabbath—having judged [Him]—fulfilled,
For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
28 and having found no cause of death, they asked of Pilate that He should be slain,
Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
29 and when they fulfilled all the things written about Him, having taken [Him] down from the tree, they laid Him in a tomb;
Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
30 and God raised Him out of the dead,
Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
31 and He was seen for many days of those who came up with Him from Galilee to Jerusalem, who are His witnesses to the people.
og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
32 And we proclaim good news to you—that the promise made to the fathers,
Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
33 God has completed this in full to us their children, having raised up Jesus, as also in the second Psalm it has been written: You are My Son—I have begotten You today.
so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
34 And that He raised Him up out of the dead, to no longer return to corruption, He has said this: I will give to You the holy [blessings] of David [that are] faithful;
Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
35 for what reason He also says in another [place]: You will not give Your Holy One to see corruption;
Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
36 for David, indeed, having served his own generation by the will of God, fell asleep, and was added to his fathers, and saw corruption,
For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
37 but He whom God raised up, did not see corruption.
Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
38 Let it therefore be known to you, men, brothers, that the forgiveness of sins is declared to you through this One,
Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
39 and from all things in the Law of Moses from which you were not able to be declared righteous, everyone who is believing in this One is declared righteous;
og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
40 see, therefore, it may not come on you that has been spoken in the Prophets:
Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
41 See, you despisers, and wonder, and perish, because I work a work in your days, a work in which you may not believe, though anyone may declare [it] to you.”
«Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
42 And having gone forth out of the synagogue of the Jews, the nations were calling on [them] that on the next Sabbath these sayings may be spoken to them,
Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
43 and the synagogue having been dismissed, many of the Jews and of the devout proselytes followed Paul and Barnabas, who, speaking to them, were persuading them to remain in the grace of God.
Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
44 And on the coming Sabbath, almost all the city was gathered together to hear the word of God,
Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
45 and the Jews having seen the multitudes, were filled with zeal, and contradicted the things spoken by Paul—contradicting and slandering.
Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
46 And speaking boldly, Paul and Barnabas said, “It was necessary that the word of God be first spoken to you, and seeing you thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the continuous life, behold, we turn to the nations; (aiōnios g166)
Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
47 for so the LORD has commanded us: I have set you for a light of nations—for your being for salvation to the end of the earth.”
For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
48 And the nations hearing were glad, and were glorifying the word of the LORD, and believed—as many as were appointed to continuous life; (aiōnios g166)
Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
49 and the word of the LORD was spread abroad through all the region.
Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
50 And the Jews stirred up the devout and honorable women, and the first men of the city, and raised persecution against Paul and Barnabas, and put them out from their borders;
Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
51 and having shaken off the dust of their feet against them, they came to Iconium,
Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
52 and the disciples were filled with joy and the Holy Spirit.
Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
