2 Peter 3
1 This [is] now, beloved, a second letter I write to you, in both which I stir up your pure mind in reminding [you]
Dette er no alt det andre brevet eg skriv til dykk, de kjære, og i deim ved påminning vekkjer dykkar reine hug
2 to be mindful of the sayings said before by the holy prophets, and of the command of us the apostles of the LORD and Savior,
til å minnast dei ord som fyrr er tala av dei heilage profetar, og bodet frå Herren og frelsaren som apostlarne dykkar hev forkynt,
3 knowing this first, that there will come scoffers in the last days, going on according to their own desires,
med di de fyrst og fremst veit dette, at i dei siste dagar skal det koma spottarar med spott, som gjeng etter sine eigne lyster
4 and saying, “Where is the promise of His coming? For since the fathers fell asleep, all things so remain from the beginning of the creation”;
og segjer: «Kvar er lovnaden um hans tilkoma? For ifrå den tid då federne sovna av, stend alt so som frå upphavet av skapningen.»
5 for this they willingly conceal, that the heavens existed long ago, and the earth having been established by the word of God out of water and through water,
For dei som segjer so, gløymer at himlar var det frå gamall tid og ei jord som hadde vorte til ut av vatn og gjenom vatn ved Guds ord,
6 through which the world then, having been flooded by water, was destroyed;
og dermed gjekk og den dåverande verdi under i vatsflaumen.
7 and by the same word, the present heavens and earth, having been stored up for fire, are being preserved until [the] day of judgment and destruction of impious men.
Men dei noverande himlar og jordi er ved det same ordet sparde til elden, og upphaldne til den dagen då dei ugudlege menneskje skal verta dømde og fortapte.
8 And do not let this one thing be concealed from you, beloved, that one day with the LORD [is] as one thousand years and one thousand years as one day;
Men dette eine må de ikkje sleppa or syne, mine kjære, at ein dag er for Herren som tusund år, og tusund år som ein dag.
9 the LORD is not slow in regard to the promise, as some count slowness, but is long-suffering to us, not intending any to be lost, but all to come to conversion,
Herren er ikkje langdrygjen med lovnaden, so som sume held det for ei drygjing; men han er langmodig med dykk, då han ikkje vil at nokon skal verta fortapt, men at alle skal koma til umvending.
10 and it will come—the Day of the LORD—as a thief in the night, in which the heavens will pass away with a rushing noise, and the elements will be dissolved with burning heat, and [the] earth and the works in it will not be found.
Men Herrens dag skal koma som ein tjuv; då skal himlarne forgangast med dundrane ljom, og himmelklotarne skal koma i brand og verta uppløyste, og jordi og alle verk på henne verta uppbrende.
11 All these, then, being dissolved, what kind of persons ought you to be in holy behaviors and pious acts,
Då no alt dette vert uppløyst, kor må ikkje de då stræva etter heilag ferd og gudlegt liv,
12 waiting for and hurrying the coming of the Day of God, by which the heavens, being on fire, will be dissolved, and the elements will melt with burning heat?
medan de ventar og skundar på at Guds dag skal koma, som skal gjera at himlarne vert uppløyste i eld, og himmelklotarne kjem i brand og brånar!
13 And we wait for new heavens and a new earth according to His promise, in which righteousness dwells;
Men me ventar etter hans lovnad nye himlar og ei ny jord, der rettferd bur.
14 for this reason, beloved, waiting for these things, be diligent, spotless and unblameable, to be found by Him in peace,
Difor, mine kjære, då de ventar dette, so legg vinn på at de kann verta funne utan flekk og lyte for hans åsyn i fred!
15 and count the long-suffering of our Lord [as] salvation, according as also our beloved brother Paul—according to the wisdom given to him—wrote to you,
Og agta det langmod vår Herre viser, som ei frelsa, som og vår kjære bror Paulus hev skrive til dykk etter den visdom som han hev fenge,
16 as also in all the letters, speaking in them concerning these things, among which are some things [that are] hard to be understood, which the untaught and unstable twist, as also the other Writings, to their own destruction.
liksom og i alle sine brev når han i deim talar um desse ting; i deim er det noko som er vandt å skynda, som ulærde og ustøde mistyder, liksom dei og gjer med dei andre skrifterne, til sin eigen undergang.
17 You, then, beloved, knowing before, take heed, lest, together with the error of the impious being led away, you may fall from your own steadfastness,
So må då de, mine kjære, som fyreåt veit dette, vara dykk, so de ikkje skal verta dregne med i villa av dei ugudlege og falla frå dykkar eigen faste grunn!
The World is Destroyed by Water
