2 Corinthians 1

1 Paul, an apostle of Jesus Christ, through the will of God, and Timotheus the brother, to the Assembly of God that is in Corinth, with all the holy ones who are in all Achaia:

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:

2 Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ!

Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

3 Blessed [is] God, even the Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies, and God of all comfort,

Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,

4 who is comforting us in all our tribulation, for our being able to comfort those in any tribulation through the comfort with which we are comforted ourselves by God;

han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!

5 because, as the sufferings of the Christ abound to us, so through the Christ our comfort also abounds;

For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.

6 and whether we be in tribulation, [it is] for your comfort and salvation, that is worked in the enduring of the same sufferings that we also suffer; whether we are comforted, [it is] for your comfort and salvation;

Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;

7 and our hope [is] steadfast for you, knowing that even as you are partakers of the sufferings—so also of the comfort.

og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.

8 For we do not wish you to be ignorant, brothers, of our tribulation that happened to us in Asia, that we were exceedingly burdened above [our] power, so that we even despaired of life;

For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;

9 but we ourselves have had the sentence of death in ourselves, that we may not be trusting on ourselves, but on God, who is raising the dead,

ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

10 who delivered us out of so great a death, and delivers, in whom we have hoped that even yet He will deliver;

han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

11 you also working together for us by your supplication, that the gift through many persons to us, through many, may be thankfully acknowledged for us.

idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.

12 For our glorying is this: the testimony of our conscience, that in simplicity and sincerity of God, not in fleshly wisdom, but in the grace of God, we conducted ourselves in the world, and more abundantly toward you;

For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.

13 for no other things do we write to you, but what you either read or also acknowledge, and I hope that you will also acknowledge to the end,

For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden

14 according as you also acknowledged us in part, that we are your glory, even as also you [are] ours, in the Day of the Lord Jesus;

- likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.

15 and in this confidence I was intending to come to you before, that you might have a second favor,

Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,

16 and to pass to Macedonia through you, and to come to you again from Macedonia, and to be sent forward by you to Judea.

og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.

17 This, therefore, intending, did I then use the lightness; or the things that I counsel, [did] I counsel according to the flesh, that it may be with me Yes, yes, and No, no?

Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?

18 And God [is] faithful, that our word to you did not become Yes and No,

Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!

19 for the Son of God, Jesus Christ, having been preached through us among you—through me and Silvanus and Timotheus—did not become Yes and No, but in Him it has become Yes;

For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;

20 for as many as [are] promises of God, in Him [are] the Yes, and in Him the Amen, for glory to God through us;

for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

21 and He who is confirming you with us into Christ, and anointed us, [is] God,

Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,

22 who also sealed us, and gave the deposit of the Spirit in our hearts.

han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.

23 And I call on God for a witness on my soul, that sparing you, I did not come to Corinth yet;

Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;

24 not that we are lords over your faith, but we are workers together with your joy, for by faith you stand.

ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.