< 2 Corinthians 8 >

1 And we make known to you, brothers, the grace of God, that has been given in the assemblies of Macedonia,
Me kunngjer dykk, brør, den Guds nåde som er gjeven i kyrkjelydarne i Makedonia,
2 because in much trial of tribulation the abundance of their joy, and their deep poverty, abounded to the riches of their liberality;
at endå dei var hardt røynde med trengsla, so hev deira rike gleda og deira djupe fatigdom i yverfullt mål verka hjå deim ein rikdom på ærleg kjærleik.
3 because, according to [their] power, I testify, and above [their] power, they were willing of themselves,
For dei var viljuge etter si råd, det vitnar eg, ja yver si råd, av eigen hug,
4 with much plea calling on us to receive the favor and the fellowship of the ministry to the holy ones,
so dei inderleg bad oss um lov til å få vera med i hjelpi til dei heilage;
5 and not according as we expected, but they gave themselves first to the LORD, and to us, through the will of God,
og dei gav ikkje berre soleis som me vona, men seg sjølve gav dei fyrst til Herren og so til oss ved Guds vilje,
6 so that we exhorted Titus, that, according as he began before, so also he may also finish this favor to you,
so at me bad Titus, at liksom han fyrr hadde byrja, so skulde han og fullenda hjå dykk ogso dette kjærleiksverket.
7 but even as in everything you abound, in faith, and word, and knowledge, and all diligence, and in your love to us, that also in this grace you may abound;
Men liksom de er rike i alle måtar, på tru og tale og kunnskap og all umhug og på kjærleik som de hev vekt hjå oss, so vert no og rike i dette kjærleiksverket!
8 I do not speak according to command, but because of the diligence of others, and proving the genuineness of your love,
Ikkje som eit påbod segjer eg dette, men ved ihugen hjå dei andre vil eg og røyna sanningi av dykkar kjærleik.
9 for you know the grace of our Lord Jesus Christ, that because of you He became poor—being rich, that you may become rich by that poverty.
For de kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for dykkar skuld vart fatig, då han var rik, so de ved hans fatigdom skulde verta rike.
10 And I give an opinion in this: for this [is] expedient to you, who not only to do, but also to will, began before—a year ago,
Og eg segjer mi meining um dette; for det er til gagn for dykk, som fyreåt, alt frå i fjor, byrja ikkje berre å verka, men og å vilja.
11 and now also finish doing [it], that even as [there is] the readiness of the will, so also the finishing, out of that which you have,
Men fullfør no og verket, so liksom hugen var til å vilja, soleis og fullføringi kann verta etter utkoma.
12 for if the willing mind is present, it is well-accepted according to that which anyone may have, not according to that which he does not have;
For er hugen der, so er han vellika etter det som han hev, ikkje etter det som han ikkje hev.
13 for I do not speak that for others [to be] released, and you pressured,
For det er ikkje for di at det skal vera lette for andre og trengsla for dykk, men at det skal vera jamnad:
14 but by equality, at the present time your abundance—for their want, that also their abundance may be for your want, that there may be equality,
dykkar yvermål vert til hjelp for deira trong i den noverande tid, at og deira yvermål kann verta til hjelp for dykkar trong, so det vert jamnad,
15 according as it has been written: “He who [gathered] much, had nothing over; and he who [gathered] little, had no lack.”
som de stend skrive: «Den som sanka mykje, fekk ikkje yverfyllt, og den som sanka lite, leid ingen skort.»
16 And thanks to God, who is putting the same diligence for you in the heart of Titus,
Men Gud vere takk, som inngav den same umhug for dykk i Titus’ hjarta!
17 because he indeed accepted the exhortation, and being more diligent, he went forth to you of his own accord,
for han tok gjerne imot mi påminning, ja, han er endå so ihuga at han fer sjølvminnt ut til dykk.
18 and we sent with him the brother, whose praise in the good news [is] through all the assemblies,
Og me sender og med honom den broren som hev ros hjå alle kyrkjelydarne for sitt arbeid i evangeliet,
19 and not only so, but who was also appointed by vote by the assemblies, our fellow-traveler, with this favor that is ministered by us, to the glory of the same Lord, and your willing mind;
ja, ikkje berre det, men han er og av kyrkjelydarne utvald til vår fylgjesmann med denne kjærleiksgåva, som er framkomi ved vår tenesta, til å fremja Herrens eigi æra og vårt framtak,
20 avoiding this, lest anyone may blame us in this abundance that is ministered by us,
då me vil vara oss for at nokon skal lasta oss for noko som vedkjem denne rike gåva, som er framkomi ved vår tenesta,
21 providing right things, not only before the LORD, but also before men;
og me legg vinn på det som godt er, ikkje berre for Herren, men og for menneskje.
22 and we sent our brother with them, whom we proved being diligent many times in many things, and now much more diligent, by the great confidence that is toward you,
Og me sender med deim vår bror, som me ofte på mange måtar hev funne ihuga, men no mykje meir ihuga ved si store tiltru til dykk.
23 whether—about Titus—my partner and fellow-worker toward you, whether—our brothers, apostles of assemblies—glory of Christ;
Anten det då er tale um Titus, so er han min lagsmann og medarbeidar hjå dykk, eller um våre brør, so er dei sendemenner frå kyrkjelydarne, Kristi æra.
24 the showing therefore of your love, and of our boasting on your behalf, show to them, even in the face of the assemblies.
Syn deim då sanningi av dykkar kjærleik og av vår ros yver dykk, og det for augo på kyrkjelydarne!

< 2 Corinthians 8 >