2 Corinthians 6
1 And also working together we call on [you] that you do not receive the grace of God in vain—
Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
2 for He says, “In an acceptable time I heard you, and in a day of salvation I helped you, behold, now [is] a well-accepted time; behold, now, a day of salvation.”
For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
3 In nothing giving any cause of offense, that the ministry may not be blamed,
Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
4 but in everything recommending ourselves as God’s servants; in much patience, in tribulations, in necessities, in distresses,
men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
5 in stripes, in imprisonments, in insurrections, in labors, in watchings, in fastings,
under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
6 in pureness, in knowledge, in long-suffering, in kindness, in the Holy Spirit, in unhypocritical love,
ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
7 in the word of truth, in the power of God, through the armor of righteousness, on the right and on the left,
med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
8 through glory and dishonor, through evil report and good report, as leading astray, and true;
i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
9 as unknown, and recognized; as dying, and behold, we live; as disciplined, and not put to death;
som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
10 as sorrowful, and always rejoicing; as poor, and making many rich; as having nothing, and possessing all things.
som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
11 Our mouth has been open to you, O Corinthians, our heart has been enlarged!
Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
12 You are not restricted in us, and you are restricted in your [own] yearnings,
De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
13 and [as] a repayment of the same kind (as to children I say [it]), be enlarged—also you!
Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
14 Do not become yoked with others—unbelievers, for what partaking [is there] to righteousness and lawlessness?
Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
15 And what fellowship to light with darkness? And what concord to Christ with Belial? Or what part to a believer with an unbeliever?
Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
16 And what agreement to the temple of God with idols? For you are a temple of the living God, according as God said, “I will dwell in them, and will walk among [them], and I will be their God, and they will be My people,
Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
17 for this reason, come forth out of the midst of them, and be separated, says the LORD, and do not touch an unclean thing, and I will receive you,
«Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
18 and I will be for a Father to you, and you will be sons and daughters to Me, says the LORD Almighty.”
og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
