2 Corinthians 4
1 Because of this, having this ministry, according as we received kindness, we do not faint,
Difor, då me hev denne tenesta, etter som me hev fenge miskunn, so misser me ikkje modet,
2 but renounced for ourselves the hidden things of shame, not walking in craftiness, nor deceitfully using the word of God, but by the manifestation of the truth recommending ourselves to every conscience of men, before God;
men me hev avsagt dei skamlege løynvegar og gjeng ikkje fram med svikråd eller forfalskar Guds ord, men ved å kunngjera sanningi steller me oss fram for alle manns samvit for Guds åsyn.
3 and if our good news is also veiled, it is veiled in those perishing,
Er då enn vårt evangelium dult, so er det dult millom deim som vert fortapte,
4 in whom the god of this age blinded the minds of the unbelieving, that there does not shine forth to them the enlightening of the good news of the glory of the Christ, who is the image of God; (aiōn g165)
dei som guden til denne verdi hev blinda den vantruande hugen på, so ljoset frå evangeliet um Kristi herlegdom, han som er Guds bilæte, ikkje skal skina for deim. (aiōn g165)
5 for we do not preach ourselves, but Christ Jesus—LORD, and [we are] ourselves your servants because of Jesus;
For ikkje oss sjølve forkynnar me, men Kristus Jesus som Herre, men oss sjølve som dykkar tenarar for Jesu skuld.
6 because [it is] God who said, “Light will shine out of darkness,” who shined in our hearts, for the enlightening of the knowledge of the glory of God in the face of Jesus Christ.
For Gud, som sagde at ljos skulde skina fram or myrkret, han er den som og let det skina i våre hjarto, so kunnskapen um Guds herlegdom i Jesu Kristi åsyn skulde lysa fram frå oss.
7 And we have this treasure in earthen vessels, that the excellence of the power may be of God, and not of us,
Men me hev denne skatten i leirkjerald, so den rike krafti skal vera av Gud og ikkje av oss,
8 being in tribulation in every [way], but not crushed; perplexed, but not despairing;
med di me stødt er i trengsla, men ikkje i stengsla, tvilande, men ikkje mistvilande,
9 persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
forfylgde, men ikkje uppgjevne, nedslegne, men ikkje tynte,
10 at all times carrying around in the body the dying of the Lord Jesus, that the life of Jesus may also be revealed in our body,
alltid berande Jesu daude med oss i likamen, at og Jesu liv må verta openberra i vår likam;
11 for we who are living are always delivered up to death because of Jesus, that the life of Jesus may also be revealed in our dying flesh,
for endå medan me liver, vert me alltid yvergjevne til dauden for Jesu skuld, at og Jesu liv må verta openberra i vårt døyelege kjøt.
12 so that, death indeed works in us, and life in you.
Soleis er då dauden verksam i oss, men livet i dykk.
13 And having the same spirit of faith, according to that which has been written: “I believed, therefore I spoke”; we also believe, therefore we also speak;
Men då me hev den same Ande med trui - etter det som stend skrive: «Eg trudde, difor tala eg» - so trur me og, difor talar me og,
14 knowing that He who raised up the Lord Jesus, will also raise us up through Jesus, and will present [us] with you,
då me veit, at han som vekte upp Herren Jesus, skal og vekkja oss upp med Jesus og stella oss fram med dykk.
15 for all things [are] because of you, that the grace having been multiplied, because of the thanksgiving of the more, may abound to the glory of God;
For det hender alt for dykkar skuld, so nåden kann vinna so mange fleire og verka rikleg takk til Guds æra.
16 for this reason, we do not faint, but if our outward man also decays, yet the inward is renewed day by day;
Difor misser me ikkje modet, men um og vårt ytre menneskje gjeng til grunns, so vert då det indre uppnya dag etter dag.
17 for the momentary light matter of our tribulation works out for us more and more an exceedingly continuous weight of glory— (aiōnios g166)
For vår kortvarande og lette trengsla verkar for oss ei æveleg nøgd av herlegdom i yvermål på yvermål, (aiōnios g166)
18 we [are] not looking to the things seen, but to the things not seen; for the things seen [are] temporary, but the things not seen [are] continuous. (aiōnios g166)
med di me ikkje fester oss ved det synlege, men ved det usynlege; for det synlege er timelegt, men det usynlege ævelegt. (aiōnios g166)
