2 Corinthians 3
1 Do we begin again to recommend ourselves, except we need, as some, letters of recommendation to you, or from you?
Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2 You are our letter, having been written in our hearts, known and read by all men,
I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3 revealed that you are a letter of Christ ministered by us, not written with ink, but with the Spirit of the living God, not in the tablets of stone, but in fleshy tablets of the heart,
idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4 and such trust we have through the Christ toward God,
Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5 not that we are sufficient of ourselves to think anything, as of ourselves, but our sufficiency [is] of God,
ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6 who also made us sufficient [to be] servants of the New Covenant, not of letter, but of the Spirit; for the letter kills, and the Spirit makes alive.
som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7 And if the ministry of death, in letters, engraved in stones, came in glory, so that the sons of Israel were not able to look steadfastly into the face of Moses, because of the glory of his face—which was being made useless,
Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8 how will the ministry of the Spirit not be more in glory?
hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9 For if the ministry of the condemnation [is] glory, much more does the ministry of righteousness abound in glory;
For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10 for also even that which has been glorious, has not been glorious—in this respect, because of the superior glory;
for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11 for if that which is being made useless [is] through glory, much more that which is remaining [is] in glory.
For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12 Having, then, such hope, we use much freedom of speech,
Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13 and [are] not as Moses, who was putting a veil on his own face, for the sons of Israel not to look steadfastly into the end of that which is being made useless,
og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14 but their minds were hardened, for to this day the same veil at the reading of the Old Covenant remains unwithdrawn—which in Christ is being made useless—
Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15 but until today, when Moses is read, a veil lies on their heart,
Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16 and whenever they may turn to the LORD, the veil is taken away.
men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17 And the LORD is the Spirit; and where the Spirit of the LORD [is], there [is] liberty;
Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 and we all, with unveiled face, beholding the glory of the LORD in a mirror, are being transformed into the same image, from glory to glory, even as by the Spirit of the LORD.
Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
