2 Corinthians 2
1 And I decided this to myself, not to come again to you in sorrow,
Men eg sette meg fyre for mi eigi skuld, at eg ikkje atter vilde koma til dykk med sorg.
2 for if I make you sorry, then who is he who is making me glad, except he who is made sorry by me?
For um eg gjer dykk sorg, kven er det då som gjer meg glad, utan den som eg gjer sorg?
3 And I wrote to you this same thing, that having come, I may not have sorrow from them of whom it was necessary [for] me to have joy, having confidence in you all, that my joy is of you all,
Og eg skreiv til dykk just difor, at eg ikkje, når eg kom, skulde få sorg av deim som eg skulde hava gleda av, då eg hev den tiltru til dykk alle, at mi gleda er gleda for dykk alle.
4 for out of much tribulation and pressure of heart I wrote to you through many tears, not that you might be made sorry, but that you might know the love that I have more abundantly toward you.
For i myki trengsla og hjartans tyngsla skreiv eg dykk til med mange tåror, ikkje for di at de skulde få sorg, men at de skulde kjenna den kjærleiken som eg serleg hev til dykk.
5 And if anyone has caused sorrow, he has not caused sorrow to me, but in part, that I may not burden you all;
Men um nokon hev gjort sorg, so er det ikkje meg han hev gjort sorg, men til deils - at eg ikkje skal vera for hard - dykk alle.
6 sufficient to such a one is this punishment, that [is] by the greater part,
Det er nok for honom med den refsingi han hev fenge av dei fleste,
7 so that, on the contrary, [it is] rather for you to forgive and to comfort, lest by over abundant sorrow such a one may be swallowed up;
so at de heller må tilgjeva og trøysta honom, so han ikkje skal ganga under i endå tyngre sorg.
8 for this reason, I call on you to confirm love to him,
Difor bed eg dykk at de må lata kjærleik råda mot honom.
9 for this also I wrote, that I might know your proof, whether you are obedient in regard to all things.
For difor var det og eg skreiv, at eg skulde få vita um de held prøva, um de er lyduge i alt.
10 And to whom you forgive anything—I also; for I also, if I have forgiven anything, to whom I have forgiven [it], because of you—in the person of Christ—[I forgive it, ]
Men den som de tilgjev, honom tilgjev eg og. For det eg hev tilgjeve - um eg hev havt noko å tilgjeva - det hev eg gjort for dykkar skuld, for Kristi åsyn,
11 that we may not be over-reached by Satan, for we are not ignorant of his schemes.
so me ikkje skal verta dåra av Satan; for me er ikkje uvitande um hans råder.
12 And having come to Troas for the good news of the Christ, and a door having been opened to me in the LORD,
Då eg kom til Troas for Kristi evangelium skuld, og ei dør var opna for meg i Herren,
13 I have not had rest to my spirit, on my not finding my brother Titus, but having taken leave of them, I went forth to Macedonia;
hadde eg ikkje ro i mi ånd, av di eg ikkje fann Titus, bror min, men eg skildest frå deim og for til Makedonia.
14 and to God [is] thanks, who at all times is leading us in triumph in the Christ, and the fragrance of His knowledge He is revealing through us in every place;
Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigerferd i Kristus og ved oss openberrar angen av kunnskapen um honom på kvar stad!
15 we are a refreshing fragrance to God because of Christ, in those being saved, and in those being lost;
For me er Kristi huglege ange for Gud millom deim som vert frelste, og millom deim som vert fortapte,
16 to one, indeed, a fragrance of death to death, and to the other, a fragrance of life to life; and who is sufficient for these things?
for desse ein ange av daude til daude, for hine ein ange av liv til liv. Og kven er vel dugleg til dette?
17 For we are not as the many, adulterating the word of God, but as of sincerity—but as of God; in the presence of God, in Christ we speak.
For me er ikkje slike som dei mange, at me falskar Guds ord til eigi vinning, men som i reinleik, ja, som av Gud talar me for Guds åsyn i Kristus.
