2 Corinthians 2
1 And I decided this to myself, not to come again to you in sorrow,
Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.
2 for if I make you sorry, then who is he who is making me glad, except he who is made sorry by me?
For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?
3 And I wrote to you this same thing, that having come, I may not have sorrow from them of whom it was necessary [for] me to have joy, having confidence in you all, that my joy is of you all,
Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.
4 for out of much tribulation and pressure of heart I wrote to you through many tears, not that you might be made sorry, but that you might know the love that I have more abundantly toward you.
For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.
5 And if anyone has caused sorrow, he has not caused sorrow to me, but in part, that I may not burden you all;
Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.
6 sufficient to such a one is this punishment, that [is] by the greater part,
Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,
7 so that, on the contrary, [it is] rather for you to forgive and to comfort, lest by over abundant sorrow such a one may be swallowed up;
så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.
8 for this reason, I call on you to confirm love to him,
Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.
9 for this also I wrote, that I might know your proof, whether you are obedient in regard to all things.
For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.
10 And to whom you forgive anything—I also; for I also, if I have forgiven anything, to whom I have forgiven [it], because of you—in the person of Christ—[I forgive it, ]
Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;
11 that we may not be over-reached by Satan, for we are not ignorant of his schemes.
for ikke er vi uvitende om hans tanker.
12 And having come to Troas for the good news of the Christ, and a door having been opened to me in the LORD,
Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,
13 I have not had rest to my spirit, on my not finding my brother Titus, but having taken leave of them, I went forth to Macedonia;
men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.
14 and to God [is] thanks, who at all times is leading us in triumph in the Christ, and the fragrance of His knowledge He is revealing through us in every place;
Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!
15 we are a refreshing fragrance to God because of Christ, in those being saved, and in those being lost;
For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,
16 to one, indeed, a fragrance of death to death, and to the other, a fragrance of life to life; and who is sufficient for these things?
for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?
17 For we are not as the many, adulterating the word of God, but as of sincerity—but as of God; in the presence of God, in Christ we speak.
For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
