2 Corinthians 1

1 Paul, an apostle of Jesus Christ, through the will of God, and Timotheus the brother, to the Assembly of God that is in Corinth, with all the holy ones who are in all Achaia:

Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:

2 Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ!

Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

3 Blessed [is] God, even the Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies, and God of all comfort,

Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,

4 who is comforting us in all our tribulation, for our being able to comfort those in any tribulation through the comfort with which we are comforted ourselves by God;

han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!

5 because, as the sufferings of the Christ abound to us, so through the Christ our comfort also abounds;

For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.

6 and whether we be in tribulation, [it is] for your comfort and salvation, that is worked in the enduring of the same sufferings that we also suffer; whether we are comforted, [it is] for your comfort and salvation;

Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;

7 and our hope [is] steadfast for you, knowing that even as you are partakers of the sufferings—so also of the comfort.

og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.

8 For we do not wish you to be ignorant, brothers, of our tribulation that happened to us in Asia, that we were exceedingly burdened above [our] power, so that we even despaired of life;

For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;

9 but we ourselves have had the sentence of death in ourselves, that we may not be trusting on ourselves, but on God, who is raising the dead,

ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,

10 who delivered us out of so great a death, and delivers, in whom we have hoped that even yet He will deliver;

han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,

11 you also working together for us by your supplication, that the gift through many persons to us, through many, may be thankfully acknowledged for us.

med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.

12 For our glorying is this: the testimony of our conscience, that in simplicity and sincerity of God, not in fleshly wisdom, but in the grace of God, we conducted ourselves in the world, and more abundantly toward you;

For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.

13 for no other things do we write to you, but what you either read or also acknowledge, and I hope that you will also acknowledge to the end,

For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden

14 according as you also acknowledged us in part, that we are your glory, even as also you [are] ours, in the Day of the Lord Jesus;

- liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.

15 and in this confidence I was intending to come to you before, that you might have a second favor,

Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,

16 and to pass to Macedonia through you, and to come to you again from Macedonia, and to be sent forward by you to Judea.

og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.

17 This, therefore, intending, did I then use the lightness; or the things that I counsel, [did] I counsel according to the flesh, that it may be with me Yes, yes, and No, no?

Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?

18 And God [is] faithful, that our word to you did not become Yes and No,

So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.

19 for the Son of God, Jesus Christ, having been preached through us among you—through me and Silvanus and Timotheus—did not become Yes and No, but in Him it has become Yes;

For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.

20 for as many as [are] promises of God, in Him [are] the Yes, and in Him the Amen, for glory to God through us;

For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.

21 and He who is confirming you with us into Christ, and anointed us, [is] God,

Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,

22 who also sealed us, and gave the deposit of the Spirit in our hearts.

han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.

23 And I call on God for a witness on my soul, that sparing you, I did not come to Corinth yet;

Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;

24 not that we are lords over your faith, but we are workers together with your joy, for by faith you stand.

ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.