2 Chronicles 13
1 In the eighteenth year of King Jeroboam, Abijah reigns over Judah;
I det attande styringsåret åt Jeroboam vart Abia konge yver Juda;
2 he has reigned three years in Jerusalem (and the name of his mother [is] Michaiah daughter of Uriel, from Gibeah), and there has been war between Abijah and Jeroboam.
tri år styrde han i Jerusalem. Mor hans heitte Mikaja Urielsdotter og var frå Gibea. Det var ufred millom Abia og Jeroboam.
3 And Abijah directs the war with a force of mighty men of war, four hundred thousand chosen men, and Jeroboam has set in array [for] battle with him, with eight hundred thousand chosen men, mighty men of valor.
Abia byrja striden med ein her av djerve stridsmenner, fire hundrad tusund utvalde menner, men Jeroboam møtte honom med åtte hundrad tusund utvalde menner, som var djerve stridsmenner.
4 And Abijah rises up on the hill of Zemaraim that [is] in the hill-country of Ephraim, and says, “Hear me, Jeroboam and all Israel!
Men Abia gjekk upp på Semarajimberget i Efraimsfjelli og sagde: «Høyr meg Jeroboam og heile Israel!
5 Is it not for you to know that YHWH, God of Israel, has given the kingdom over Israel to David for all time, to him and to his sons—a covenant of salt?
De veit då vel at Herren, Israels Gud, hev gjeve kongedømet yver Israel for alle tider til David og hans søner ved ei ubrjotande semja.
6 And Jeroboam, son of Nebat, servant of Solomon son of David, rises up and rebels against his lord!
Men Jeroboam Nebatsson, trælen åt Salomo Davidsson, reiste seg og gjorde upprør mot herren sin.
7 And vain men are gathered to him, sons of worthlessness, and they strengthen themselves against Rehoboam son of Solomon, and Rehoboam was a youth, and tender of heart, and has not strengthened himself against them.
Og kring honom samla det seg lause karar, skamløysor, som tråssa Rehabeam, son åt Salomo, og Rehabeam var ung og veiklyndt og kunde ikkje halda seg imot deim.
8 And now you are saying to strengthen yourselves before the kingdom of YHWH in the hand of the sons of David, and you [are] a numerous multitude, and calves of gold [are] with you that Jeroboam has made for you for gods.
Og no trur de at de kann tråssa Herrens kongedøme, som ligg til Davids søner, for di det er ein stor hop av dykk, og det hev hjå dykk dei gullkalvarne som Jeroboam let gjera til gudar for dykk.
9 Have you not cast out the priests of YHWH, the sons of Aaron, and the Levites, and make priests for yourselves like the peoples of the lands? Everyone who has come to fill his hand with a bullock, a son of the herd, and seven rams, even he has been a priest for [those which are] not gods!
Hev de ikkje jaga burt Herrens prestar, sønerne åt Aron, og levitarne, og rådt dykk til prestar liksom hedningfolki? Kvar den som kom med ein ung ukse og sju verar til prestevigsla, han vert prest for u-gudarne.
10 As for us, YHWH [is] our God, and we have not forsaken Him, and priests are ministering to YHWH, sons of Aaron and the Levites, in the work,
Men Herren er vår Gud, og me hev ikkje vendt oss frå honom; sønerne åt Aron er prestar for Herren, og levitarne gjer tenesta.
11 and are making incense to YHWH, burnt-offerings morning by morning, and evening by evening, and incense of spices, and the arrangement of bread [is] on the pure table, and the lampstand of gold, and its lamps, to burn evening by evening, for we are keeping the charge of our God YHWH, and you have forsaken Him.
Kvar morgon og kvar kveld let dei brennofferi ganga upp i røyk med finangande røykjelse, skodebrødi ligg på gullbordet, og gull-ljosestaken med lamporne kveikjer dei kveld etter kveld; for me agtar på fyresegnerne åt Herren, vår Gud, men de hev vendt dykk frå honom.
12 And behold, with us—at [our] head—[is] God, and His priests and trumpets of shouting to shout against you; O sons of Israel, do not fight with YHWH, God of your fathers, for you do not prosper.”
Sjå, Gud er føraren hjå oss og me hev prestarne hans med alarmlurarne, og dei skal blåsa til strid mot dykk. Israels søner, gjev dykk ikkje i strid med Herren, vår fedregud, for då skal de ikkje hava lukka med dykk!»
13 And Jeroboam has brought around the ambush to come in from behind them, and they are before Judah, and the ambush [is] behind them.
Men Jeroboam hadde late deim som låg i baklur kringganga deim soleis at Juda-mennerne hadde deim fyre seg og baklur-mennerne i ryggen.
14 And Judah turns, and behold, the battle [is] against them, before and behind, and they cry to YHWH, and the priests are blowing with trumpets,
Då no Juda-mennerne snudde seg rundt, og såg at åtaket truga deim både framantil og attantil, då ropa deim til Herren; men prestarne bles i lurarne.
15 and the men of Judah shout; and it comes to pass, at the shouting of the men of Judah, that God has struck Jeroboam and all Israel before Abijah and Judah.
Og Juda-mennerne sette i med herrop. Og då Juda-mennerne sette i med herropet, då slo Gud Jeroboam og heile Israel for augo på Abia og Juda.
16 And the sons of Israel flee from the face of Judah, and God gives them into their hand,
Israels-sønerne rømde for Juda, og Gud gav deim i deira vald.
17 and Abijah and his people strike among them a great striking, and five hundred thousand chosen men of Israel fall wounded.
Og Abia og folket hans gjorde stort tjon på deim, so det fall fem hundrad tusund stridsmenner av Israel.
18 And the sons of Israel are humbled at that time, and the sons of Judah are strong, for they have leaned on YHWH, God of their fathers.
På den tid vart Israels-sønerne audmjukte, men Juda-mennerne kom til magt, for dei studde seg til Herren, sin fedregud.
19 And Abijah pursues after Jeroboam and captures cities from him: Beth-El and its small towns, and Jeshanah and its small towns, and Ephraim and its small towns.
Og Abia forfylgde Jeroboam og tok ifrå honom nokre byar; det var Betel og grenderne kringum, Jesana og grenderne kringum og Efron og grenderne kringum.
20 And Jeroboam has not retained power anymore in the days of Abijah, and YHWH strikes him, and he dies.
Jeroboam kom aldri til magt meir so lenge Abia livde, og Herren slo honom, so han døydde.
21 And Abijah strengthens himself, and takes fourteen wives for himself, and begets twenty-two sons and sixteen daughters;
Men Abia vart megtig. Han tok seg fire konor og vart far til tvo og tjugeto søner og sekstan døtter.
22 and the rest of the matters of Abijah, and his ways, and his words, are written in the commentary of the prophet Iddo.
Det som elles er å fortelja um Abia, um hans ferd og ord, er uppskrive i utleggjingi åt profeten Iddo.
