1 Peter 3
1 Wives, be subject to your own husbands in like manner, that even if some are disobedient to the word, they may be won through the behavior of the wives without the word,
Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd,
2 having beheld your pure behavior in fear,
når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt.
3 whose adorning—let it not be that which is outward, of braiding of hair, and of putting around of things of gold, or of putting on of garments,
Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon,
4 but—the hidden man of the heart, by the incorruptible [thing] of the meek and quiet spirit, which is of great value before God,
men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.
5 for thus once also the holy women who hoped on God were adorning themselves, being subject to their own husbands,
For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn,
6 as Sarah was obedient to Abraham, calling him “lord,” of whom you became daughters, doing good, and not fearing any terror.
likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget.
7 Husbands, in like manner, dwelling with [them], according to knowledge, as to a weaker vessel—to the wife—imparting honor, as also being heirs together of the grace of life, that your prayers are not hindered.
Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres.
8 And finally, be all of one mind, having fellow-feeling, loving as brothers, compassionate, courteous,
Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,
9 not giving back evil for evil, or reviling for reviling, but on the contrary, blessing, having known that you were called to this, that you may inherit a blessing;
så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse.
10 for “he who is willing to love life, and to see good days, let him guard his tongue from evil, and his lips—not to speak guile;
For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik;
11 let him turn aside from evil, and do good, let him seek peace and pursue it;
han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den!
12 because the eyes of the LORD [are] on the righteous, and His ears—to their supplication, but the face of the LORD [is] against those doing evil”;
For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.
13 and who [is] he who will be doing you evil, if you may become imitators of Him who is good?
Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode?
14 But if you also should suffer because of righteousness, [you are] blessed! And do not be afraid of their fear, nor be troubled,
Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter,
15 but sanctify the LORD God in your hearts. And always [be] ready for defense to everyone who is asking of you an account concerning the hope that [is] in you, with meekness and fear,
og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,
16 having a good conscience, so that whenever they speak against you as evildoers, they may be ashamed—[those] who are maligning your good behavior in Christ;
idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.
17 for if the will of God wills it, [it is] better to suffer doing good, than doing evil;
For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.
18 also because Christ suffered once for sin—righteous for unrighteous—that He might lead us to God, indeed having been put to death in the flesh, but having been made alive in the Spirit,
For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden,
19 by which, having gone, He also preached to the spirits in prison,
og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt,
20 who sometime [ago] disobeyed when once the long-suffering of God waited, in [the] days of Noah—an ark being prepared—in which few, that is, eight souls, were saved through water,
de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann,
21 also an antitype to immersion which now saves you—not a putting away of the filth of flesh, but the question of a good conscience in regard to God, through the resurrection of Jesus Christ,
det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse,
22 who is at the right hand of God, having gone on to Heaven—messengers, and authorities, and powers, having been subjected to Him.
han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.
