1 Corinthians 9

1 Am I not an apostle? Am I not free? Have I not seen Jesus Christ our Lord? Are you not my work in the LORD?

Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Hev eg ikkje set Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?

2 If I am not an apostle to others—yet doubtless I am to you; for you are the seal of my apostleship in the LORD.

Er eg ikkje apostel for andre, so er eg det då for dykk; for de er innsiglet på mitt apostel-embætte i Herren.

3 My defense to those who examine me in this:

Dette er mitt forsvar mot deim som dømer meg.

4 do we not have authority to eat and to drink?

Hev me ikkje rett til å eta og drikka?

5 Do we not have authority to lead about a sister—a wife—as also the other apostles, and the brothers of the LORD, and Cephas?

Hev me ikkje rett til å føra med oss ei syster som kona liksom og dei andre apostlar og Herrens brør og Kefas?

6 Or do only Barnabas and I have no authority not to work?

Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje hev rett til å sleppa å arbeida?

7 Who serves as a soldier at his own expense at any time? Who plants a vineyard and does not eat of its fruit? Or who feeds a flock and does not eat of the milk of the flock?

Kven gjer vel nokon gong hertenesta på eigen kostnad? Kven plantar ein vinhage og et ikkje av frukti hans? Eller kven føder ei hjord og et ikkje av mjølki frå hjordi?

8 Do I speak these things according to man? Or does the Law not also say these things?

Talar eg dette berre etter menneskjevis, eller segjer ikkje lovi og dette?

9 For in the Law of Moses it has been written: “you will not muzzle an ox treading out grain”; does God care for the oxen?

For i Mose lov stend det skrive: «Du skal ikkje setja muleband på ein ukse når han treskjer.» Er det uksane Gud hev umsut for,

10 Or by all means does He say [it] because of us? Yes, because of us it was written, because in hope ought the plower to plow, and he who is treading [ought] of his hope to partake in hope.

eller segjer han det berre for vår skuld? For det er for vår skuld det er skrive, at den som pløgjer, skal pløgja med von, og den som treskjer, skal gjera det med von um å få sin lut.

11 If we sowed to you the spiritual things—[is it] great if we reap your fleshly things?

Hev me sått for dykk dei åndelege ting, er det då noko stort um me haustar dykkar timelege ting?

12 If others partake of the authority over you—[do] we not more? But we did not use this authority, but we bear all things, that we may give no hindrance to the good news of the Christ.

Hev andre rett yver dykk, skulde då ikkje me mykje meir hava det? Men me hev ikkje bruka denne retten, me toler alt, so me ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium.

13 Have you not known that those working about the things of the temple eat of the temple, and those waiting at the altar are partakers with the altar?

Veit de ikkje, at dei som gjer tenesta med det heilage, fær føda av heilagdomen? dei som gjer tenesta ved altaret, fær lut med altaret?

14 So also the LORD directed to those proclaiming the good news to live of the good news.

Soleis hev og Herren skipa det so for deim som forkynner evangeliet, at dei skal liva av evangeliet.

15 And I have used none of these things; neither did I write these things that it may be so done in my case, for [it is] good for me rather to die, than that anyone may make my glorying void;

Men eg hev ikkje gjort bruk av noko av dette. Eg skriv ikkje dette difor, at det skal verta so med meg; for det var betre for meg å døy, enn at nokon skulde gjera mi ros til inkjes.

16 for if I may proclaim good news, it is no glorying for me, for necessity is laid on me, and woe is to me if I may not proclaim good news;

For um eg forkynner evangeliet, so er det ikkje noko å rosa meg av, for det ligg naudsynt på meg; ja, usæl eg, um eg ikkje forkynner evangeliet!

17 for if I do this willingly, I have a reward; and if unwillingly—I have been entrusted with a stewardship!

For um eg gjer dette godviljugt, hev eg løn; men gjer eg det uviljugt, so er det då eit hushald som er meg yverlate.

18 What, then, is my reward? That proclaiming good news, without charge I will make the good news of the Christ, not to abuse my authority in the good news;

Kva er då mi løn? At eg, når eg forkynner evangeliet, gjer det for inkje, so eg ikkje brukar min rett i evangeliet.

19 for being free from all men, I made myself servant to all men, that the more I might gain;

For endå eg er fri for alle, hev eg då gjort meg sjølv til tenar for alle, so eg kann vinna dei fleste.

20 and to the Jews I became like a Jew, that I might gain Jews; to those under law as under law, that I might gain those under law;

Og eg hev vorte som ein jøde for jødarne, so eg kann vinna jødar; for deim under lovi, som eg var under lovi - endå eg ikkje er under lovi - so eg kann vinna deim som er under lovi;

21 to those without law, as without law—(not being without law to God, but within law to Christ)—that I might gain those without law;

for deim som er utan lov, som om eg var utan lov - endå eg ikkje er lovlaus for Gud, men lovbunden for Kristus - so eg kann vinna dei som er utan lov.

22 to the weak I became weak, that I might gain the weak; to all men I have become all things, that by all means I may save some.

For dei veike hev eg vorte veik, so eg kann vinna dei veike; for dei alle hev eg vorte alt, for at eg i alle høve skal kunna frelsa nokre.

23 And I do this because of the good news, that I may become a fellow-partaker of it;

Men alt gjer eg for evangeliet skuld, for at eg skal få lut i det.

24 have you not known that those running in a race—all indeed run, but one receives the prize? So run that you may obtain;

Veit de ikkje, at dei som kapprenner på skeidvollen, dei renner vel alle, men ein tek sigersprisen? Renn då soleis, so de kann få honom!

25 and everyone who is striving is temperate in all things; these, indeed, then, that they may receive a corruptible garland, but we an incorruptible;

Kvar den som er med i tevling, er fråhaldande i alt, hine so dei kann få ein forgjengeleg krans, men me ein uforgjengeleg.

26 I, therefore, thus run, not as uncertainly, thus I fight, as not beating air;

So renner eg då soleis, ikkje som på det uvisse; eg fiktar ikkje som den som slær ut i veret.

27 but I bruise my body, and bring [it] into servitude, lest by any means, having preached to others—I myself may become disapproved.

Men eg tvingar min likam og trælkar honom, so ikkje eg som preikar for andre, skal sjølv verta funnen uverdig.