1 Corinthians 4

1 Let a man so reckon us as officers of Christ, and stewards of the secrets of God,

Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!

2 and as to the rest, it is required in the stewards that one may be found faithful,

Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.

3 and to me it is for a very little thing that by you I may be judged, or by man’s Day, but I do not even judge myself,

Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.

4 for I have been conscious of nothing for myself, but I have not been declared right in this—and He who is discerning me is the LORD:

For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.

5 so, then, judge nothing before the time, until the LORD may come, who will both bring to light the hidden things of the darkness, and will reveal the counsels of the hearts, and then the praise will come to each from God.

Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.

6 And these things, brothers, I transferred to myself and to Apollos because of you, that in us you may learn not to think above that which has been written, that you may not be puffed up one for one against the other,

Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.

7 for who makes you to differ? And what do you have, that you did not receive? And if you also received, why do you glory as not having received?

For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?

8 Already you are having been filled, already you were rich, apart from us you reigned, and I also wish you reigned, that we also may reign together with you,

De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!

9 for I think that God set forth us the apostles last—as appointed to death, because we became a spectacle to the world, and messengers, and men;

For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.

10 we [are] fools because of Christ, and you wise in Christ; we [are] ailing, and you strong; you glorious, and we dishonored;

Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.

11 to the present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are battered, and wander,

Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,

12 and labor, working with [our] own hands; being reviled, we bless; being persecuted, we endure;

og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;

13 being spoken evil of, we plead; we became as filth of the world—of all things an outcast—until now.

me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.

14 Not [as] putting you to shame do I write these things, but I admonish as my beloved children,

Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.

15 for if a myriad of child-conductors you may have in Christ, yet not many fathers; for in Christ Jesus, through the good news, I begot you;

For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.

16 I call on you, therefore, become followers of me;

Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!

17 because of this I sent to you Timotheus, who is my child, beloved and faithful in the LORD, who will remind you of my ways in Christ, according as everywhere in every assembly I teach.

Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.

18 And some were puffed up as if I were not coming to you;

Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.

19 but I will come quickly to you, if the LORD may will, and I will not know the word of those puffed up, but the power;

Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.

20 for not in word is the Kingdom of God, but in power.

For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.

21 What do you wish? Will I come to you with a rod, or in love, also with a spirit of meekness?

Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?