1 Corinthians 11
1 Become followers of me, as I also [am] of Christ.
Vert mine etterfylgjarar, liksom eg fylgjer etter Kristus!
2 And I praise you, brothers, that in all things you remember me, and according as I delivered to you, you keep the deliverances,
Eg rosar dykk, brør, at de minnest meg i alle ting, og at de held fast på mine fyreskrifter, so som eg gav dykk deim.
3 and I wish you to know that the Christ is the head of every man, and the head of a woman is the husband, and the head of Christ is God.
Men eg vil de skal vita, at hovudet for kvar mann er Kristus, og hovudet for kvinna er mannen, og hovudet for Kristus er Gud.
4 Every man praying or prophesying, having the head covered, dishonors his head,
Kvar mann som bed eller talar profetord og då hev noko på hovudet, han vanærar hovudet sitt.
5 and every woman praying or prophesying with the head uncovered, dishonors her own head, for it is one and the same thing with her being shaven,
Men kvar kvinna som bed eller talar profetord utan hovudbunad, ho vanærar hovudet sitt; for det er eitt og det same som ho var raka.
6 for if a woman is not covered—then let her be shorn, and if [it is] a shame for a woman to be shorn or shaven—let her be covered;
For dersom ei kvinna ikkje brukar hovudbunad, so lat henne og klyppa av seg håret; men er det usømelegt for ei kvinna å klyppa eller raka av seg håret, so lat henne bruka hovudbunad!
7 for a man, indeed, ought not to cover the head, being the image and glory of God, and a woman is the glory of a man,
For ein mann skal ikkje hava noko på hovudet, då han er Guds bilæte og æra; men kvinna er mannsens æra.
8 for a man is not of a woman, but a woman [is] of a man,
For mannen er ikkje av kvinna, men kvinna av mannen.
9 for also was a man not created because of the woman, but a woman because of the man;
For mannen vart ikkje heller skapt for kvinna skuld, men kvinna for mannen skuld.
10 because of this the woman ought to have [a token of] authority on the head, because of the messengers;
Difor skal kvinna hava lydskyldnads-merke på hovudet for englarne skuld.
11 but neither [is] a man apart from a woman, nor a woman apart from a man, in the LORD,
Men i Herren er korkje kvinna noko framfor mannen eller mannen noko framfor kvinna.
12 for as the woman [is] of the man, so also the man [is] through the woman, and all the things [are] of God.
For liksom kvinna er av mannen, so er og mannen ved kvinna; og alt er av Gud.
13 Judge in your own selves: is it seemly for a woman to pray to God uncovered?
Døm hjå dykk sjølve! Er det sømelegt at ei kvinna bed til Gud utan hovudbunad?
14 Does not even nature itself teach you, that if a man indeed has long hair, it is a dishonor to him?
Lærer ikkje sjølve naturi dykk, at um ein mann let håret veksa langt, er det honom til vanæra,
15 And a woman, if she has long hair, it is a glory to her, because the hair has been given to her instead of a covering;
men um ei kvinna let håret veksa langt, er det henne til æra? for det lange håret er gjeve henne til sveip.
16 and if anyone thinks to be contentious, we have no such custom, neither the assemblies of God.
Men dersom nokon vil vera trættekjær, so hev ikkje me den sedvane, og ikkje Guds kyrkjelydar heller.
17 And declaring this, I give no praise, because you do not come together for the better, but for the worse;
Men når eg fyreskriv dette, rosar eg ikkje at de kjem saman, ikkje til det betre, men til det verre.
18 for first, indeed, coming together in an assembly, I hear of divisions being among you, and I partly believe [it],
For fyrst so høyrer eg, at når de kjem saman i kyrkjelyden, so er der usamnad hjå dykk, og eg trur det for ein deil.
19 for it is also necessary for sects to be among you, that those approved may become visible among you;
For det lyt vera serflokkar hjå dykk, so dei velrøynde kann verta openberre millom dykk.
20 you, then, coming together at the same place—it is not to eat the LORD’s Dinner;
Når de so kjem saman, vert det ikkje Herrens nattverd det et.
21 for each takes his own dinner before in the eating, and one is hungry, and another is drunk;
For når de et, so tek kvar fyrst sin eigen mat, og den eine hungrar, men den andre fyller seg.
22 why, do you not have houses to eat and to drink in? Or do you despise the Assembly of God, and shame those not having? What may I say to you? Will I praise you in this? I do not praise!
Hev de ikkje hus til å eta og drikka i? Eller vanvyrder de Guds kyrkja og vanærar deim som ingen ting hev? Kva skal eg segja dykk? Skal eg rosa dykk? I dette rosar eg dykk ikkje.
23 For I received from the LORD that which I also delivered to you, that the Lord Jesus in the night in which He was delivered up, took bread,
For eg hev fenge frå Herren det som eg og hev yvergjeve dykk, at Herren Jesus, den natti han vart sviken, tok han eit brød,
24 and having given thanks, He broke, and said, “Take, eat, this is My body that is being broken for you; do this—to the remembrance of Me.”
og takka og braut det og sagde: «Dette er min likam som er for dykk. Gjer dette til minne um meg!»
25 In like manner also the cup after the supping, saying, “This cup is the New Covenant in My blood; do this, as often as you may drink [it]—to the remembrance of Me”;
Like eins tok han og kalken etter kveldverden og sagde: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. So ofte som de drikk av han, so gjer dette til minne um meg!»
26 for as often as you may eat this bread, and may drink this cup, you show forth the death of the LORD—until He may come;
For so ofte som de et dette brødet og drikk denne kalken, so forkynner de Herrens daude, til dess han kjem.
27 so that whoever may eat this bread or may drink the cup of the LORD unworthily, he will be guilty of the body and blood of the LORD:
Difor, den som et brødet og drikk Herrens kalk uverdigt, han vert skuldig i Herrens likam og blod.
28 and let a man be proving himself, and so let him eat of the bread, and let him drink of the cup;
Men kvart menneskje prøve seg sjølv, og so ete han av brødet og drikke av kalken!
29 for he who is eating and drinking unworthily, he eats and drinks judgment to himself—not discerning the body of the LORD.
For den som et og drikk, han et og drikk seg sjølv til dom, når han ikkje gjer skil på Herrens likam.
30 Because of this many [are] weak and sickly among you, and many sleep;
Difor er det mange veike og sjuke hjå dykk, og mange sovnar av.
31 for if we were discerning ourselves, we would not be being judged,
Men dersom me dømde oss sjølve, vart me ikkje dømde.
32 and being judged by the LORD, we are disciplined, that we may not be condemned with the world;
Men når me vert dømde, vert me refste av Herren, so me ikkje skal verta fordømde saman med verdi.
33 so then, my brothers, coming together to eat, wait for one another;
Difor, mine brør, når de kjem saman til å eta, so skift med kvarandre!
34 and if anyone is hungry, let him eat at home, that you may not come together to judgment; and the rest, whenever I may come, I will arrange.
Men dersom nokon hungrar, so ete han heime, so de ikkje skal koma saman til dom. Det andre skal eg fyreskriva når eg kjem.
