1 Corinthians 10
1 And I do not wish you to be ignorant, brothers, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea,
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
2 and all were immersed into Moses in the cloud, and in the sea;
og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
3 and all ate the same spiritual food,
og de åt alle den samme åndelige mat
4 and all drank the same spiritual drink, for they were drinking of a spiritual rock following them, and the rock was the Christ;
og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
5 but in the most of them God was not well pleased, for they were strewn in the wilderness,
allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
6 and those things became types of us, for our not passionately desiring evil things, as also these desired.
Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
7 Neither become idolaters, as certain of them, as it has been written: “The people sat down to eat and to drink, and stood up to play”;
Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
8 neither may we commit whoredom, as certain of them committed whoredom, and there fell in one day twenty-three thousand;
La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
9 neither may we tempt the Christ, as also certain of them tempted, and perished by the serpents;
La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
10 neither murmur, as also some of them murmured, and perished by the destroyer.
Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
11 And all these things happened to those persons as types, and they were written for our admonition, to whom the end of the ages came, (aiōn g165)
Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. (aiōn g165)
12 so that he who is thinking to stand—let him observe, lest he fall.
Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
13 No temptation has taken you—except that of man; and God is faithful, who will not permit you to be tempted above what you are able, but He will make, with the temptation, also the outlet, for your being able to bear [it].
Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
14 For this reason, my beloved, flee from the idolatry;
Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
15 as to wise men I speak—judge what I say.
Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
16 The cup of the blessing that we bless—is it not the fellowship of the blood of the Christ? The bread that we break—is it not the fellowship of the body of the Christ?
Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
17 Because one bread, one body, are we the many—for we all partake of the one bread.
Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
18 See Israel according to the flesh! Are those not eating the sacrifices in the fellowship of the altar?
Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
19 What do I say then? That an idol is anything? Or that a sacrifice offered to an idol is anything?
Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
20 [No, ] but that the things that the nations sacrifice—they sacrifice to demons and not to God; and I do not wish you to come into the fellowship of the demons.
Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
21 You are not able to drink the cup of the LORD and the cup of demons; you are not able to partake of the table of the LORD and of the table of demons;
I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
22 do we arouse the LORD to jealousy? Are we stronger than He?
Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
23 All things are lawful to me, but not all things are profitable; all things are lawful to me, but not all things build up;
Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
24 let no one seek his own—but each another’s.
Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
25 Eat whatever is sold in the meat-market, not inquiring, because of the conscience,
Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
26 for the earth and its fullness [are] the LORD’s;
for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
27 and if anyone of the unbelieving calls you, and you wish to go, eat all that is set before you, inquiring nothing, because of the conscience;
Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
28 and if anyone may say to you, “This is a thing sacrificed to an idol,” do not eat, because of that one who showed [it], and of the conscience, for the LORD’s [is] the earth and its fullness:
Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
29 and conscience, I say, not of yourself, but of the other, for why [is it] that my liberty is judged by another’s conscience?
Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30 And if I partake thankfully, why am I spoken of [as] evil, for that for which I give thanks?
Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
31 Whether, then, you eat, or drink, or do anything, do all to the glory of God;
Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
32 become offenseless, both to Jews and Greeks, and to the Assembly of God;
Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
33 as I also please all in all things, not seeking my own profit, but that of many—that they may be saved.
likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
