1 Chronicles 14

1 And Huram king of Tyre sends messengers to David, and cedar-wood, and craftsmen of walls, and craftsmen of wood, to build a house for him.

Og Hiram, kongen i Tyrus, sende folk til David med cedertre, og dessutan murarar og timbremenner til å byggja eit hus åt honom.

2 And David knows that YHWH has established him for king over Israel, because of the lifting up on high of his kingdom, for the sake of His people Israel.

Og David skyna at Herren hadde stadfest honom til konge yver Israel; for han hadde lyft kongedømet høgt for sitt folk Israel skuld.

3 And David takes wives again in Jerusalem, and David begets sons and daughters again;

Og David tok seg endå fleire konor i Jerusalem, og David fekk endå fleire søner og døtter.

4 and these [are] the names of the children whom he has in Jerusalem: Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon,

Dette er namni på dei sønerne han fekk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo,

5 and Ibhar, and Elishua, and Elpalet,

Jibhar og Elisua og Elpelet

6 and Nogah, and Nepheg, and Japhia,

og Nogah og Nefeg og Jafia

7 and Elishama, and Beeliada, and Eliphalet.

og Elisama og Be’eljada og Elifelet.

8 And the Philistines hear that David has been anointed for king over all Israel, and all the Philistines go up to seek David, and David hears, and goes out before them.

Men då filistarane høyrde at David var salva til konge yver heile Israel, tok dei ut alle saman og skulde leita etter David. Då David fekk høyrde det, for han ut imot deim.

9 And the Philistines have come, and rush into the Valley of Rephaim,

Filistarane kom og spreidde seg utyver i Refa’imsdalen.

10 and David asks of God, saying, “Do I go up against the Philistines—and have You given them into my hand?” And YHWH says to him, “Go up, and I have given them into your hand.”

Då spurde David Gud: «Skal eg draga upp imot filistarane? Vil du då gjeva deim i mi hand?» Herren svara: «Drag upp, eg vil gjeva deim i di hand.»

11 And they go up into Ba‘al-Perazim, and David strikes them there, and David says, “God has broken up my enemies by my hand, like the breaking up of waters”; therefore they have called the name of that place Ba‘al-Perazim.

Og dei tok ut til Ba’al-Perasim, og der vann David yver deim. Då sagde David: «Gud hev brote igjenom fiendarne mine med mi hand, liksom vatn bryt igjenom.» Difor fekk den staden namnet Ba’al-Perasim.

12 And they leave their gods there, and David commands, and they are burned with fire.

Dei let etter seg gudarne sine der, og David sagde at dei skulde brennast upp.

13 And the Philistines add again, and rush into the valley,

Men filistarane kom endå ein gong og spreidde seg utyver i dalen.

14 and David asks again of God, and God says to him, “Do not go up after them, turn around from them, and you have come to them from the front [[or in front]] of the mulberries;

Då so David spurde Gud att, svara Gud honom: «Du skal ikkje fara imot deim; kringsett deim attanfrå, so du kjem yver deim ifrå den sida der bakatrei stend!

15 and it comes to pass, when you hear the sound of the stepping at the heads of the mulberries, then you go out into battle, for God has gone out before you to strike the camp of the Philistines.”

So snart som du då høyrer ljoden av stig i toppen på bakatrei, skal du leggja ut i strid; for då fer Gud fyre deg og vil slå filistarheren.»

16 And David does as God commanded him, and they strike the camp of the Philistines from Gibeon even to Gazer;

Og David gjorde som Gud hadde bode honom, og dei slo filistarheren og sette etter deim alt ifrå Gibeon og til Gezer.

17 and the name of David goes out into all the lands, and YHWH has put his fear on all the nations.

Og gjetordet um David gjekk yver alle land, og Herren let det koma rædsla for honom yver alle folki.