Zechariah 12
1 The prophecy of the word of the Lord concerning Israel, Saith the Lord, who stretcheth forth the heavens, and layeth the foundation of the earth, and formeth the spirit of man within him:
Ei framsegn, Herrens ord um Israel. So segjer Herren som spana ut himmelen, grunnfeste jordi og skaper ånd i mannebarm:
2 Behold, I will make Jerusalem a cup of confusion unto all the people round about; and also against Judah, who will have to be at the siege against Jerusalem.
Sjå, eg gjer Jerusalem til ei tumleskål for alle folki rundt ikring, og jamvel yver Juda skal det koma når Jerusalem vert kringsett.
3 And it shall come to pass on that day that I will make Jerusalem a burdensome stone for all the people; all that burden themselves with it shall be severely cut: yet then will be gathered together against it all the nations of the earth.
På den dagen skal eg gjera Jerusalem til ein lyftestein for alle folki; alle dei som lyfter på honom, skal riva seg sund, og alle folki på jordi skal flokka seg imot det.
4 On that day, saith the Lord, will I smite every horse with dizziness, and his rider with madness; but over the house of Judah will I open my eyes, while I will smite every horse of the people with blindness.
På den dagen, segjer Herren, skal eg slå alle hestarne med villska og hestfolki med vitløysa; men yver Judas hus skal eg vaka, og alle hestarne åt folki slær eg med blindskap.
5 And the chiefs of Judah will say in their heart, A strong support for me are the inhabitants of Jerusalem through the Lord of hosts their God.
Då skal ættehovdingane i Juda segja med seg sjølve: «Vår styrke er dei som bur i Jerusalem, ved Herren, allhers drott, deira Gud.»
6 On that day will I make the chiefs of Judah like a fire-hearth among the wood, and like a torch of fire among sheaves; and they shall devour on the right hand and on the left all the people round about; and Jerusalem shall be inhabited again in her own place, even in Jerusalem.
På den dagen skal eg lata ættehovdingarne i Juda verta liksom ei glodpanna i ein vedhaug og ein brennande kyndel midt i ein halmdunge, og dei skal brenna upp alle folki rundt ikring; men Jerusalem skal framleides bu trygt på sin stad, i Jerusalem.
7 The Lord also will save the tents of Judah first: in order that the glory of the house of David and the glory of the inhabitants of Jerusalem shall not become boastful over Judah.
Og fyrst skal Herren frelsa tjeldi åt Juda, so ikkje Davids hus og dei som bur i Jerusalem, skal få større heider enn Juda.
8 On that day will the Lord be a shield around the inhabitants of Jerusalem: and the feeblest among them shall be on that day like David; and the house of David shall be like divine beings, like an angel of the Lord before them.
På den dagen skal Herren halda skjolden sin yver deim som bur i Jerusalem, og den veikaste stakkaren millom deim skal på den dagen vera som David, og Davids hus som Gud, som Herrens engel framfyre deim.
9 And it shall come to pass on that day, that I will seek to destroy all the nations that are come against Jerusalem.
Og på den dagen skal eg trå etter å tyna alle heidningfolki som fer imot Jerusalem.
10 But I will pour out over the house of David, and over the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they will look up toward me [for every one] whom they have thrust through, and they will lament for him, as one lamenteth for an only son, and weep bitterly for him, as one weepeth bitterly for the first-born.
Men yver Davids hus og yver deim som bor i Jerusalem, skal eg renna ut nåde-anden og bøne-anden, so dei ser upp til meg som dei hev gjenomstunge, og dei skal syrgja på honom som ein syrgjer på den einborne, og klaga sårt som ein klagar yver fyrstefødde sonen.
11 On that day will the lamentation be great in Jerusalem, like the lamentation at Hadadrimmon in the valley of Megiddon.
På den dagen skal jammeren verta stor i Jerusalem liksom jammeren ved Hadadrimmon på Megiddosletta.
12 And the land will mourn, every family apart by itself: the family of the house of David apart, and their wives apart; the family of the house of Nathan apart, and their wives apart;
Og landet skal syrgja, kvar ættgrein for seg: ættgreini frå Davids hus for seg og deira kvinnor for seg, ættgreini frå Natans hus for seg og deira kvinnor for seg,
13 The family of the house of Levi apart, and their wives apart; the family of Shim'i apart, and their wives apart;
ættgreini frå Levis hus for seg og deira kvinnor for seg, Sime’is ættgrein for seg og deira kvinnor for seg;
14 All the families that remain, every family apart by itself, and their wives apart.
like eins alle dei andre ættgreinerne for seg og kvinnorne deira for seg.
