< Psalms 89 >

1 “A Maskil of Ethan the Ezrachite.” The kindnesses of the Lord will I for ever sing: from generation to generation will I make known thy faithfulness with my mouth.
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 For I have said, To eternity will kindness be built up: the heavens—yea, in these wilt thou establish thy faithfulness.
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 “I have made a covenant with my elect, I have sworn unto David my servant,
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 Unto eternity will I establish thy seed, and I will build up thy throne, from generation to generation.” (Selah)
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
5 And the heavens praise thy wonder, O Lord: also thy faithfulness in the assembly of holy ones.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 For who in the sky can be compared unto the Lord? who can be likened unto the Lord among the sons of the mighty?
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 God is greatly terrific in the secret council of the holy ones and fear-inspiring over all that are about him.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 O Lord God of hosts, who is powerful, like thee, Eternal! and thy faithfulness is round about thee.
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Thou rulest over the pride of the sea: when its waves are lifted up, thou assuagest them.
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 Thou didst crush Rahab as one that is slain: with thy strong arm didst thou scatter thy enemies.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
11 Thine are the heavens, also thine is the earth: as for the world and what filleth it, thou hast founded them.
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 The north and the south—these hast thou created: Tabor and Chermon shall rejoice in thy name.
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 Thine is the powerful arm, with might: strong is thy hand, and exalted is thy right hand.
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 Righteousness and justice are the prop of thy throne: kindness and truth precede thy presence.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 Happy is the people that know the cornet's sound: O Lord, in the light of thy countenance will they ever walk firmly.
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 In thy name will they be glad all the day, and in thy righteousness will they be exalted.
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 For thou art the glory of their strength; and through thy favor will our horn be exalted.
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 For of the Lord is our shield; and of the Holy One of Israel is our king.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Then spokest thou in a vision to thy pious [servant], and saidst, “I have bestowed help to one that is mighty; I have exalted a youth out of the people;
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him;
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 With whom my hand shall be firmly established; also my arm shall strengthen him;
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 The enemy shall not exact from him like a lender: and the son of injustice shall not afflict him:
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 And I will beat down before his face his assailants, and those that hate him will I plague.
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 But my faithfulness and my kindness shall be with him: and through my name shall his horn be exalted.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 And I will place on the sea his hand, and on the rivers his right hand.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 He will call unto me, Thou art my father, my God, and the rock of my salvation.
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 Also I will appoint my first-born, the highest among the kings of the earth.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 For evermore will I keep for him my kindness, and my covenant shall stand faithfully with him.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 And I appoint for ever his seed, and his throne as the days of heaven.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 If his children forsake my law, and walk not in my ordinances;
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 If they profane my statutes, and keep not my commandments:
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 Then will I visit with the rod their transgressions, and with plagues their iniquity.
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 Nevertheless my kindness will I not make utterly void from him, and I will not act falsely against my faithfulness.
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 I will not profane my covenant, and what is gone out of my lips will I not alter.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 One thing have I sworn by my holiness, that I will not lie unto David.
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 His seed shall endure for ever, and his throne shall be like the sun before me.
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 Like the moon shall it be firmly established for ever, and as this faithful witness in the sky.” (Selah)
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
38 And yet thou hast east off and despised, thou hast become wroth with thy anointed.
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Thou hast made void the covenant of thy servant: thou hast profaned, down to the ground, his crown.
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 Thou hast broken down all his fences: thou hast brought his strong-holds to terror.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 All that pass by the way plunder him: he is become a reproach to his neighbors.
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 Thou hast raised up the right hand of his assailants: thou hast caused all his enemies to rejoice.
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Thou hast also turned the edge of his sword, and hast not let him stand erect in the battle.
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Thou hast made his brilliancy cease; and his throne hast thou thrown down to the ground.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 Thou hast shortened the days of his youth: thou hast enshrouded him with shame. (Selah)
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
46 How long, Lord, wilt thou hide thyself, continually? how long shall thy fury burn like fire?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Remember [what] I am, what my duration is [here], for what nothingness thou hast created all sons of men!
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48 What man is there that can live, and shall not see death? that can deliver his soul from the power of the nether word? (Selah) (Sheol h7585)
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
49 Where are thy former kindnesses, O Lord, which thou hast sworn unto David by thy truth?
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Remember, Lord, the disgrace of thy servants; that I bear in my bosom the [burden] of all the many nations;
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 That thy enemies have defied, O Lord; that they have defied the footsteps of thy anointed.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 Blessed be the Lord for evermore. Amen, and Amen.
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

< Psalms 89 >