Psalms 79
1 “A psalm of Assaph.” O God! nations have entered into thy heritage; they have profaned thy holy temple; they have rendered Jerusalem heaps of ruins.
En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
2 They have given the dead bodies of thy servants as food unto the fowls of the heaven, the flesh of thy pious ones unto the beasts of the earth.
De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
3 They have shed their blood like water all round about Jerusalem: and there is no one to bury them.
De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
4 We are become a reproach to our neighbors, a scorn and derision to those that are round about us.
Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
5 How long, Lord? wilt thou be indignant for ever? shall thy jealousy burn like fire?
Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
6 Pour out thy fury over the nations that acknowledge thee not, and over the kingdoms that have not called on thy name.
Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
7 For they have devoured Jacob, and laid waste his dwelling-place.
For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
8 Oh remember not against us the iniquities of our fathers: make haste, let thy mercies come to our aid; for we are very miserable.
Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
9 Help us, O God of our salvation, because of the glory of thy name; and deliver us, and atone for our sins, for the sake of thy name.
Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
10 Wherefore shall the nations say, Where is their God? let there be made known among the nations before our eyes, the vengeance for the blood of thy servants which hath been shed.
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
11 Let the sighing of the prisoner come before thee: according to the greatness of thy almighty power preserve thou those that are doomed to death;
la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
12 And recompense unto our neighbors sevenfold into their bosom their defiance wherewith they have defied thee, O Lord.
og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
13 But we thy people and the flock of thy pasture will give thanks unto thee for ever: from generation to generation will we relate thy praise.
Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
