Psalms 73
1 BOOK THIRD: “A Psalm of Assaph.” Truly God is good to Israel, to such as are pure of heart.
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 But as for me, it lacked but little that my feet had been moved: almost nothing was needed that my steps had slipped.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 For there are no deadly fetters for them, but their strength is firm.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 They share not in the trouble of mortals, and with men are they not afflicted.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Therefore is pride their neck-chain: violence envelopeth them as a garment.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Their eyes start out from fatness: they have exceeded their heart's imaginings.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 They scorn, and speak wickedly of oppression: loftily do they speak.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 They set their mouth in the heavens, and their tongue walketh busily on the earth.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Therefore do his people turn away hither: and waters of a full cup are drained by them.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 And they say, How should God know? and is there knowledge in the Most High?
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Behold, these are the wicked; and yet prospering continually they increase in wealth.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Verily in vain have I thus cleansed my heart, and have washed in innocency my hands:
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 While I was afflicted all the day, and my chastisement [came] every morning.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 But if I were to say, I will speak thus: behold, I would be treacherous against the generation of thy children.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 And when I should think to know this, it would be trouble in my eyes;
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 Until I enter into the sanctuary of God; and understand what their future will be.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Surely thou placest them on slippery spots: thou lettest them fall down into destruction.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 How are they brought into desolation, as in a moment! they perish, they come to their end with terrific events.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 As a dream after awaking, O Lord, reject thou in wrath their image.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 For it fermented in my heart, and in my reins I felt sharp thrusts;
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 But I was indeed foolish, and I knew it not: I was as a [thoughtless] beast with thee.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Nevertheless I am continually with thee: thou hast seized hold of me by my right hand.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 With thy counsel wilt thou guide me, and afterward take me on to glory.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Whom have I in heaven? and beside thee I desire nothing upon earth.
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 Though my flesh and my heart should fall; yet the rock of my heart, and my portion will be God for ever.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 For, lo, those that are far from thee shall perish: thou destroyest every one that strayeth away from thee.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 But as regardeth me, to draw near to God is good for me: I have put in the Lord Eternal my trust, that I may relate all thy works.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
