Psalms 73
1 BOOK THIRD: “A Psalm of Assaph.” Truly God is good to Israel, to such as are pure of heart.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 But as for me, it lacked but little that my feet had been moved: almost nothing was needed that my steps had slipped.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 For there are no deadly fetters for them, but their strength is firm.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 They share not in the trouble of mortals, and with men are they not afflicted.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Therefore is pride their neck-chain: violence envelopeth them as a garment.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Their eyes start out from fatness: they have exceeded their heart's imaginings.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 They scorn, and speak wickedly of oppression: loftily do they speak.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 They set their mouth in the heavens, and their tongue walketh busily on the earth.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Therefore do his people turn away hither: and waters of a full cup are drained by them.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 And they say, How should God know? and is there knowledge in the Most High?
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Behold, these are the wicked; and yet prospering continually they increase in wealth.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Verily in vain have I thus cleansed my heart, and have washed in innocency my hands:
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 While I was afflicted all the day, and my chastisement [came] every morning.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 But if I were to say, I will speak thus: behold, I would be treacherous against the generation of thy children.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 And when I should think to know this, it would be trouble in my eyes;
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 Until I enter into the sanctuary of God; and understand what their future will be.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Surely thou placest them on slippery spots: thou lettest them fall down into destruction.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 How are they brought into desolation, as in a moment! they perish, they come to their end with terrific events.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 As a dream after awaking, O Lord, reject thou in wrath their image.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 For it fermented in my heart, and in my reins I felt sharp thrusts;
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 But I was indeed foolish, and I knew it not: I was as a [thoughtless] beast with thee.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Nevertheless I am continually with thee: thou hast seized hold of me by my right hand.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 With thy counsel wilt thou guide me, and afterward take me on to glory.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Whom have I in heaven? and beside thee I desire nothing upon earth.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Though my flesh and my heart should fall; yet the rock of my heart, and my portion will be God for ever.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For, lo, those that are far from thee shall perish: thou destroyest every one that strayeth away from thee.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 But as regardeth me, to draw near to God is good for me: I have put in the Lord Eternal my trust, that I may relate all thy works.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
