< Psalms 68 >

1 “To the chief musician, by David, a Psalm or song.” Oh that God would arise, that his enemies might be scattered, and those that hate him might flee before him.
Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
2 As smoke is driven off, so drive them away: as wax melteth before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.
Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
3 But the righteous shall rejoice; they shall exult before God: yea, they shall be exceedingly joyful.
Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
4 Sing unto God, sing praises to his name; extol him who rideth upon the heavens: the Everlasting is his name, and rejoice before him.
Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
5 A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in his holy habitation.
Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
6 God places those who are solitary in the midst of their families: he bringeth out those who are bound unto happiness; but the rebellious dwell in a dry land.
Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
7 O God, when thou didst go forth before thy people, when thou didst tread along through the wilderness—Selah—
Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
8 The earth quaked, also the heavens dropped at the presence of God, yea, this Sinai, at the presence of God, the God of Israel.
da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
9 Rain of beneficence didst thou pour down, O God, whereby thou didst truly strengthen thy heritage, when it was weary.
Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
10 Thy assembly dwelt therein: thou didst prepare it with thy goodness for the afflicted [people]. O God,
Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
11 The Lord gave [happy] tidings; they are published by the female messengers, a numerous host.
Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
12 The kings of the armies flee away—flee away: yet she that tarried at home divideth the spoil.
Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
13 When ye lie still between the folds [of your cattle], [ye will be like] the wings of the dove covered with sliver, and her pinions shining with flaming gold.
Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
14 When the Almighty scattered kings in the midst of her, then even in darkness shone light [as pure] as snow.
Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
15 A mountain of God is the mount of Bashan; many peaks hath the mount of Bashan.
Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
16 Why watch ye enviously, ye many-peaked mountains, yonder mountain which God hath chosen for his residence? yea, the Lord will also dwell [there] for ever.
Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
17 The chariots of God are two myriads; thousands of angels [follow him]: the Lord is among them: so is Sinai holy [among mountains].
Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
18 Thou didst ascend on high, lead away captives, receive gifts among men, yea, even the rebellious, to dwell among them. O Lord God.
Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
19 Blessed be the Lord; day by day he loadeth us [with benefits]; our God is our salvation. (Selah)
Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
20 Our God is to us the God of salvation: and by the Eternal the Lord are the escapes from death.
Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
21 But God will crush the head of his enemies, the hairy skull of him who walketh in his guiltiness.
Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
22 The Lord hath said, From Bashan will I bring back, I will bring back from the depths of the sea:
Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
23 In order that thou mayest wade with thy feet in blood, feeding the tongue of thy dogs from the enemies' blood.
forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
24 Men see thy goings forth, O God! the goings forth of my God, my King, into the sanctuary.
De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
25 First come singers, then follow players on instruments, in the midst of maidens playing on timbrels.
Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
26 In assemblies bless ye God, [praise] the Lord, ye sprung from Israel's fountain.
Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
27 There Benjamin the youngest leadeth them on, the princes of Judah in purple robes, the princes of Zebulun, the princes of Naphtali.
Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
28 Thy God hath ordained the rule to thee: strengthen, O God, what thou hast wrought for us.
Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
29 Because of thy temple over Jerusalem shall kings bring presents unto thee.
For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
30 Rebuke the wild beasts hiding among the reeds, the troops of steers among the calves of nations, that hasten along with presents of silver. He scattereth nations that are eager for the fight.
Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
31 Nobles will come out of Egypt: Ethiopia will stretch forth eagerly her hands unto God.
Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
32 Kingdoms of the earth, sing unto God; sing praises unto the Lord: (Selah)
I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
33 To him who rideth over the highest heavens, of ancient days: hear! he sendeth forth his voice, the voice of might.
ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
34 Ascribe ye strength unto God: his excellency is over Israel, and his strength is in the skies.
Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
35 Thou art tremendous, O God, from thy holy residences: O God of Israel, [thou art] he that givest strength and power unto [thy] people. Blessed be God.
Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!

< Psalms 68 >