Psalms 66

1 “To the chief musician, a song or psalm.” Shout joyfully unto God, all ye lands:

Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!

2 Sing forth the glory of his name; make glorious his praise.

Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!

3 Say unto God, How fear-inspiring is every one of thy works! through the greatness of thy strength will thy enemies yield feigned obedience unto thee.

Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.

4 All the lands shall bow themselves down unto thee, and shall sing praises unto thee; they shall sing praises to thy name. (Selah)

All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)

5 Come and see the deeds of God: fear-inspiring is his doing toward the children of men.

Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.

6 He changed the sea into dry land: through the river they went on foot: there did we rejoice in him.

Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.

7 He ruleth by his might for ever; his eyes look upon the nations: the rebellious—these shall not be exalted. (Selah)

Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)

8 Bless, O ye people, our God, and cause the voice of his praise to be heard:

De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!

9 Who hath appointed our soul to life, and hath not suffered our foot to slip.

han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.

10 For thou hast proved us, O God: thou hast refined us, as silver is refined.

For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.

11 Thou hast brought us into the net; thou hast placed fetters upon our loins.

Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.

12 Thou hast caused men to ride on our head: we entered into fire and into water; but thou broughtest us out to [the enjoyment] of overflowing plenty. a

Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.

13 I will enter thy house with burnt-offerings: I will pay unto thee my vows,

Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,

14 Which my lips have uttered, and my mouth hath spoken, when I was in distress.

det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.

15 Burnt-offerings of fatlings will I offer up unto thee, with the incense of rams; I will prepare steers with he-goats. (Selah)

Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)

16 Come, hear, and I will relate, all ye that fear God, what he hath done for my soul.

Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.

17 Unto him I cried with my mouth, and a song of extolling was on my tongue.

Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.

18 If I had looked on wickedness with my heart, the Lord would not have heard;

Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.

19 But verily God hath heard; he hath listened to the voice of my prayer.

Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.

20 Blessed be God, who hath not removed my prayer [from him], nor his kindness from me.

Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!