Psalms 22
1 “To the chief musician upon Ayeleth-hashachar, a psalm of David.” My God, my God, why hast thou forsaken me? why art thou so far from saving me, and from the words of my loud complaint?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 O my God! I call in the day-time, but thou answerest not; and in the night I find no rest.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 But thou art holy, O thou that dwellest amidst the praises of Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 In thee did our fathers trust: they trusted, and thou didst deliver them.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Unto thee they cried, and were delivered: in thee they trusted, and were not put to shame.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 But I am a worm, and not a man, a reproach of men, and despised of people.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 All those who see me laugh me to scorn: they draw open their lips, they shake their head, [saying, ]
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 “Let him throw himself on the Lord, that he may deliver him: he will save him, for he delighteth in him.”
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Yea, thou art he that took me from the womb: thou hast been my trust when I hung on my mother's breasts.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Upon thee was I cast from my birth: from my mother's womb art thou my God.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Oh be not far from me [now]; for distress is near; for there is none to help.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Many steers have encompassed me: the strong bulls of Bashan have beset me round.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 They have opened wide against me their mouth, [as] a ravenous and roaring lion.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Like water am I poured out, and all my bones are disjointed: my heart is become like wax, it is melted in the midst of my entrails.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 Like a potsherd is my strength dried up; and my tongue cleaveth to my palate; and into the dust of death hast thou laid me down.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 For dogs have encompassed me; the assembly of the wicked have enclosed me: like lions [they threaten] my hands and my feet.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 I may number all my bones: [while] they stare and look upon me.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 They divide my clothes among themselves, and for my garment do they cast lots.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 But thou, O Lord, be not far from me: O [thou who art] my strength, hasten to my aid.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Deliver from the sword my life, from the power of the dog my solitary soul.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Save me from the lion's mouth; as thou hast answered me from the horns of the reem.
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 I will relate thy name unto my brethren: in the midst of the congregation will I praise thee.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Ye that fear the Lord, praise him; all ye the seed of Jacob, glorify him; and be in dread of him, all ye the seed of Israel.
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 For he hath not despised nor abhorred the affliction of the poor; neither hath he hidden his face from him; but when he cried unto him, he heard.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 Of thee shall be my praise in a great assembly: my vows will I pay in the presence of those who fear him.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 The meek shall eat and be satisfied; they who seek him shall praise the Lord: may your heart live for ever.
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 All the ends of the world shall remember and return unto the Lord: and all the families of the nations shall bow themselves down before thee.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 For the kingdom is the Lord's, and he governeth the nations.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 All they that eat the fat of the earth shall bow themselves down; before him shall bend the knee all that are going down into the dust; for none can keep alive his own soul.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Distant ages shall serve him; there shall be related of the Lord unto future generations.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 They will come, and will tell his righteousness unto a people yet unborn, that he hath done this.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
