Psalms 17
1 “A prayer of David.” Hear, O Lord, [the cause of] righteousness, attend unto my entreaty, give ear unto my prayer, coming from lips without deceit.
En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
2 Let from thy presence my sentence come forth; let thy eyes behold what is right.
La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
3 Thou hast proved my heart; thou hast thought of me in the night; thou hast refined me—thou couldst find nothing: my purpose doth not pass beyond [the words of] my mouth.
Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 Among the deeds of men did I observe, by the word of thy lips, the paths of the dissolute.
Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
5 My steps held firmly to thy tracks, [and] my footsteps did not slip.
Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
6 I call on thee, for thou wilt answer me, O God: incline thy ear unto me, hear my speech.
Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Show marvelously thy loving-kindnesses, O thou that savest those who put their trust [in thee] from those that rise up [against them] by thy right hand.
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 Keep me as the apple of the eye; conceal me under the shadow of thy wings,
Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 From the wicked that despoil me, my enemies, who, to take my life, compass me about.
for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10 They are enclosed in their own fat: with their mouth they speak proudly.
Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
11 On our steps they now encompass us: they direct their eyes to turn aside in the land.
Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
12 Every man is just like a lion that is greedy to tear his prey, and like a young lion lurking in a covert.
Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
13 Arise, O Lord, prevent him, cast him down; deliver my soul from the wicked, who is thy sword, —
Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
14 From these men—thy hand—O Lord, from the men of this world, whose portion is in this life, and whose belly thou fillest with thy hidden treasure: they have children in plenty, and leave the rest of their substance to their babes.
fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
15 As for me, in righteousness shall I behold thy face: I shall be satisfied, when I awake, with contemplating thy likeness.
Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
