< Psalms 15 >
1 “A psalm of David.” Lord, who may sojourn in thy tent? who may dwell on thy holy mount?
Ein salme av David. Herre, kven skal vera gjest i ditt tjeld? Kven skal bu på ditt heilage fjell?
2 He that walketh uprightly, and worketh righteousness, and speaketh the truth in his heart;
Den som ferdast ulastande og gjer rettferd og talar sanning i sitt hjarta.
3 That uttereth no calumny with his tongue, that doth no evil to his neighbor, and bringeth no reproach on his fellow-man;
Han baktalar ikkje med si tunga, han gjer ikkje vondt imot sin næste og fører ikkje skam yver den som stend honom nær.
4 In whose eyes the despicable is despised; but that honoreth those who fear the Lord; that sweareth to his own injury, and changeth not;
Svivyrdeleg er i hans augo den gudlause, men han ærar deim som ottast Herren. Sver han til sin eigen skade, so bryt han då aldri sin eid.
5 That putteth not out his money for interest, and taketh no bribe against the innocent. He that doth these things shall not be moved to eternity.
Han låner ikkje sine pengar ut for renta og tek ikkje mutor imot den saklause. Den som gjer dette, skal i all æva ikkje verta rikka.