Psalms 147
1 Hallelujah; for it is good to sing praises unto our God; for it is comely; [him] becometh praise.
Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
2 The Lord buildeth up Jerusalem: the outcasts of Israel will he gather together;
Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
3 He that healeth the broken-hearted, and bindeth up their hurts;
Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
4 Who counteth the number of the stars; who calleth them all by [their] names.
Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
5 Great is our Lord, and abundant in power: his understanding is immeasurable.
Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
6 The Lord helpeth up the meek: he bringeth down the wicked to the ground.
Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
7 Lift up a song unto the Lord with thanksgiving; sing praises unto our God with the harp;
Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
8 Who covereth the heaven with clouds, who prepareth rain for the earth, who causeth grass to grow upon the mountains;
han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
9 Who giveth to the beast its food, to the young ravens which cry.
Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
10 Not in the strength of the horse hath he delight: nor in the [swiftness of the] legs of man taketh he pleasure.
Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
11 The Lord taketh pleasure in those that fear him, that wait for his kindness.
Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
12 Glorify, O Jerusalem, the Lord: praise thy God, O Zion.
Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
13 For he hath strengthened the bars of thy gates; he hath blessed thy children in the midst of thee;
For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
14 He who bestoweth peace in thy borders, who satisfieth thee with the best of wheat;
Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
15 He who sendeth forth his decree unto the earth: how swiftly speedeth his word along!
Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
16 He who dispenseth snow like wool; who streweth about the hoarfrost like ashes;
Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
17 He who casteth down his ice like pieces: before his cold who can stand?
Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
18 He sendeth out his word, and melteth them: he causeth his wind to blow, and waters run along.
Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
19 He declareth his word unto Jacob, his statutes and his ordinances unto Israel.
Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
20 He hath not done so unto any nation: and [his] ordinances— these they know not. Hallelujah.
Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
