Psalms 146

1 Hallelujah. Praise, O my soul, the Lord.

Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!

2 I will praise the Lord throughout my life: I will sing praises unto my God while I have any being.

Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.

3 Put not your trust in princes, in the son of man, in whom there is no salvation.

Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.

4 When his spirit goeth forth, he returneth to his [native] earth: on that very day perish his thoughts.

Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.

5 [But] happy is he who hath the God of Jacob for his help, whose hope is on the Lord his God;

Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!

6 Who hath made heaven, and earth, the sea, and all that is therein; who keepeth truth for ever;

han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,

7 Who executeth justice for the oppressed: who giveth bread to the hungry: the Lord looseneth the prisoners;

han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.

8 The Lord causeth the blind to see; the Lord raiseth up those who are bowed down; the Lord loveth the righteous:

Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,

9 The Lord guardeth the strangers; the fatherless and widow he helpeth up; but the way of the wicked he maketh crooked.

Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.

10 The Lord will reign for ever, even thy God, O Zion, unto all generations. Hallelujah.

Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!