Psalms 146

1 Hallelujah. Praise, O my soul, the Lord.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 I will praise the Lord throughout my life: I will sing praises unto my God while I have any being.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Put not your trust in princes, in the son of man, in whom there is no salvation.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 When his spirit goeth forth, he returneth to his [native] earth: on that very day perish his thoughts.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 [But] happy is he who hath the God of Jacob for his help, whose hope is on the Lord his God;

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 Who hath made heaven, and earth, the sea, and all that is therein; who keepeth truth for ever;

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Who executeth justice for the oppressed: who giveth bread to the hungry: the Lord looseneth the prisoners;

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 The Lord causeth the blind to see; the Lord raiseth up those who are bowed down; the Lord loveth the righteous:

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 The Lord guardeth the strangers; the fatherless and widow he helpeth up; but the way of the wicked he maketh crooked.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 The Lord will reign for ever, even thy God, O Zion, unto all generations. Hallelujah.

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!