Psalms 144

1 “By David.” Blessed be the Lord my Rock, who exerciseth my hands for the battle, my fingers for the war:

Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,

2 My kindness, and my strong-hold; my high tower, and my deliverer; my shield, and he in whom I trust; who subdueth my people under me.

mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!

3 Lord, what is man, that thou takest cognizance of him: the son of a mortal, that thou regardest him!

Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?

4 Man is like the breath: his days are like a passing shadow.

Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.

5 O Lord, bend thy heavens, and come down: touch the mountains, that they may smoke.

Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!

6 Cast forth lightning, and scatter them: send out thy arrows, and confound them.

Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!

7 Stretch out thy hands from above; rid me, and deliver me out of great waters, from the hand of the children of the stranger.

Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,

8 Whose mouth speaketh vanity, and whose right hand is the right hand of falsehood.

dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.

9 O God, a new song will I sing unto thee: upon the ten-stringed psaltery will I sing praises unto thee.

Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,

10 [Thou art he] that giveth victory unto kings: who riddeth David his servant from the evil-bringing sword.

du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.

11 Rid me, and deliver me from the hand of the children of the stranger, whose mouth speaketh vanity, and whose right hand is the right hand of falsehood.

Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!

12 So that our sons may be like plants, grown up in their youth: our daughters, like corner-pillars, sculptured in the model of a palace.

So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,

13 May our garners be full, furnishing all manner of store: our sheep bringing forth thousands and ten thousands in our open pastures.

so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,

14 May our oxen be strong to labor: may there be no breach, nor migration, nor loud complaint in our streets.

so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.

15 Happy the people, that fare thus: happy the people, whose God is the Lord.

Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.