Psalms 141
1 “A psalm of David.” O Lord, I call thee, hasten unto me: give ear unto my voice, when I call unto thee.
En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
2 May my prayer be valued as incense before thee, the lifting up of my hands, as the evening offering.
La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
3 Set, O Lord, a watch unto my mouth: keep a guard at the door of my lips.
Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
4 Permit not my heart to incline after any evil thing, to practise deeds in wickedness with men that are doers of wrong: and let me not eat of their dainties.
Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
5 If the righteous strike me, it is a kindness; and if he reprove me, it is [as] oil poured on the head, my head shall not refuse it; for yet my prayer also [is offered] in their sufferings.
La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
6 Are their judges fallen down through means of a rock: then will they listen to my words; for they are pleasant.
Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
7 As when one cutteth in and splitteth open the earth: so are our bones scattered for the mouth of the grave. (Sheol h7585)
Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. (Sheol h7585)
8 For unto thee, O Eternal Lord, are my eyes directed; in thee do I trust: pour not out my life.
For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
9 Guard me from the power of the snare which they have laid for me, and the traps of the wrong-doers.
Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
10 Let the wicked fall into their own nets, altogether—while I pass safely by.
La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
