Psalms 14

1 “To the chief musician, by David.” The worthless fool saith in his heart, There is no God. They are corrupt, they are abominable [in their] doings, there is none that doth good.

Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 The Lord looketh down from heaven upon the children of men, to see if there be one intelligent, one who seeketh for God.

Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 They are all gone aside, they are altogether become corrupt: there is none that doth good, no, not even one.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Is there no knowledge in all the workers of wickedness? who eat up my people as they eat bread; [while] they do not call on the Lord.

Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 There are they terrified in terror; for God is with the righteous generation:

Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 The counsel of the poor [though] you put to shame; because the Lord is his protection.

Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 Oh that some one might bring the salvation of Israel out of Zion! When the Lord bringeth back the captivity of his people, then will Jacob be glad, and Israel will rejoice.

O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.