Psalms 110

1 “By David, a psalm.” The Eternal saith unto my Lord, Sit thou at my right hand, until I place thy enemies as a stool for thy feet.

Av David, ein salme. Herren sagde til min herre: «Set deg ved mi høgre hand, til dess eg legg dine fiendar til skammel for dine føter!»

2 The staff of thy strength will the Eternal stretch forth out of Zion: rule thou in the midst of thy enemies.

Ditt veldes kongsstav skal Herren retta ut frå Sion; ver herre midt imillom dine fiendar!

3 Thy people will bring freewill-gifts on the day of thy power, in the ornaments of holiness: as out of the bosom of the morning-dawn so is thine the dew of thy youth.

Ditt folk møter viljugt fram på ditt veldes dag; i heilagt skrud kjem din ungdom til deg som dogg or fanget på morgonroden.

4 The Lord hath sworn, and will not repent of it, Thou shalt be a priest for ever after the order of Malki-zedek.

Herren hev svore, og han skal ikkje angra det: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis.»

5 The Lord at thy right hand crusheth kings on the day of his wrath.

Herren ved di høgre hand knasar kongar den dag han vreidest.

6 He will judge among the nations—there shall be a fulness of corpses—he crusheth heads on a wide-spread land.

Han dømer millom heidningarne, fyller upp med lik, han knasar hovud utyver den vide jord.

7 From the brook will he drink on the way: therefore will he lift up the head.

Or bekken drikk han på vegen, difor lyfter han hovudet høgt.