Psalms 107
1 BOOK FIFTH: Oh give thanks unto the Lord; for he is good; for unto eternity endureth his kindness.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Thus let the Lord's redeemed say, even those whom he hath redeemed from the hand of the adversary;
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 And whom he hath gathered out of the [various] lands, from the east, and from the west, from the north, and from the sea.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 They wandered about in the wilderness, in the desert path; they could not find an inhabited city:
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Hungry and thirsty, their soul within them fainted.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Then they cried unto the Lord when they were in distress, [and] out of their afflictions he delivered them.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 And he led them forth on the right way, that they might go to an inhabited city.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 They [therefore] shall give thanks unto the Lord for his kindness, and [proclaim] his wonders to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 For he satisfied the longing soul, and the hungry soul he filled with good.—
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Such as sit in darkness and in the shadow of death, bound in misery and [fetters of] iron; —
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Because they have rebelled against the words of God, and have contemned the counsel of the Most High;
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 And he humbled with trouble their heart; they stumbled, and there was none to help;
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 But when they cry unto the Lord when they are in distress, he saveth them out of their afflictions;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 He bringeth them out of darkness and the shadow of death, and teareth their bands asunder.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 They [therefore] shall give thanks unto the Lord for his kindness, and [proclaim] his wonders to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 For he hath broken the doors of copper, and the bolts of iron hath he hewn asunder.—
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Fools, because of their transgression, and because of their iniquities, are afflicted.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 All manner of food their soul abhorreth; and they draw near unto the gates of death;
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 But when they cry unto the Lord when they are in distress, he saveth them out of their afflictions.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 He sendeth his word and healeth them, and delivereth them from their graves.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 They [therefore] shall give thanks unto the Lord for his kindness, and [proclaim] his wonders to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 They shall also sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and relate his deeds with joyful song.—
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 They who go down to the sea in ships, who do business on great waters; —
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 These have seen the works of the Lord, and his wonders on the deep.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 For he spoke, and he raised the stormy wind, which lifteth up its waves.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 They would mount up to heaven, they would go down to the depths: their soul was melted because of their danger.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 They would reel to and fro, and stagger like a drunken man, and all their wisdom was exhausted.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 And they cried unto the Lord when they were in distress, and he brought them out of their afflictions.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 He calmed the storm into a whisper, and stilled were the waves of the sea.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 And they were rejoiced because they were silent: and then he guided them unto their desired haven.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 They [therefore] shall give thanks unto the Lord for his kindness, and [proclaim] his wonders to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 And they must exalt him in the congregation of the people, and in the assembly of the elders must they praise him.—
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 He changeth rivers into a wilderness, and water-springs into parched ground;
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 A fruitful land into a salty waste, for the wickedness of those that dwell therein.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 He changeth the wilderness into a pool of water, and desert land into water-springs.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 And there he causeth to dwell the hungry, that they may found an inhabited city;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 And they sow fields, and plant vineyards, that they may yield the fruits of the [annual] product.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 He also blesseth them, and they multiply greatly, and he suffereth not their cattle to diminish.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 They were also diminished and bowed low through oppression, misfortune, and sorrow:
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 He [then] poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in a pathless wilderness.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 And he exalteth the needy from misery, and maketh [his] families like flocks.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 The righteous shall see it, and rejoice; but all wickedness shall stop her mouth.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Whoever is wise, let him observe these things, and let [all] understand the kindness of the Lord.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
