Proverbs 5
1 My son, attend unto my wisdom; to my understanding incline thou thy ear:
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 That thou mayest observe discretion, and that thy lips may keep knowledge.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 For as of fine honey drop the lips of an adulterous woman, and smoother than oil is her palate;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 But her end is bitter as wormwood, it is sharp as a two-edged sword.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 So that she cannot balance the path of life; her tracks are unsteady, and she knoweth it not.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 And now, O ye children, hearken unto me, and depart not from the sayings of my mouth.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Remove far from her thy way, and come not nigh to the door of her house;
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 That thou mayest not give up unto others thy vigor, and thy years unto the cruel;
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 That strangers may not satisfy themselves with thy strength, and with thy exertions, in the house of an alien:
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 While thou moanest at thy end, when thy flesh and thy body are coming to their end,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 And thou sayest, How have I hated correction, and how hath my heart rejected reproof;
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 While I hearkened not to the voice of my instructors, and to my teachers I inclined not my ear;
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 But little more was wanting, and I had been in all [kinds of] unhappiness in the midst of the congregation and assembly.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drink water out of thy own cistern, and running waters out of thy own well.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 So will thy springs overflow abroad; and in the open streets will be thy rivulets of water;
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 They will be thy own only, and not those of strangers with thee.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Thy fountain will be blessed: and rejoice with the wife of thy youth, —
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 The lovely gazelle and the graceful chamois: let her bosom satisfy thee abundantly at all times; with her love be thou ravished continually.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 And why wilt thou, my son, be ravished with an adulteress, and embrace the bosom of an alien woman?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For before the eyes of the Lord are the ways of man, and all his tracks doth he weigh in the balance.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 His own iniquities will truly catch the wicked, and with the cords of his sin will he be held firmly.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He will indeed die for want of correction; and through the abundance of his folly will he sink into error.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
